23. nov, 2018

Alt var bedre før- vinnere

Selv med over 1500 internasjonale Grand Prix-låter på listen er det de 66 låtene som har vunnet som vil skinne sterkest for de fleste.

Og blant disse 66 (husk at det var 4 vinnere i 1969) så er det alt fra mesterverk til låter man mener vant ganske så ufortjent.

Skal jeg nevne de mest fortjente vinnerne etter min mening kan jeg jo start med den nyeste og det er «Euphoria» fra 2012.

Tilbake i 2006 ble jeg kjempeglad da Finland endelig vant med sin «Hard Rock Hallelujah».

Jeg hadde vel ikke helt tro på at de skulle klare det med en slik låt, men da jeg under en generalprøve så godt voksne grekere digge denne låten skjønte jeg at det var håp.

Av de tre norske vinnerne må jeg holde en knapp på Secret Garden og «Nocturne».

Min første norske seire live og da det gjenstod 2 land å stemme regnet jeg meg frem til at vi ledet med 25 poeng og dermed måtte vinne og startet jubelen.

På 80-tallet finner vi den vinnerlåten jeg liker minst og det er tyske Nicole, skjønner at den vant, men liker den gjør jeg ikke.

Det foregående tiåret brakte oss vel flest hits og skal jeg trekke frem min favoritt blant disse må det bli vinneren fra 1970, Dana.

«All Kinds Of Everything» er en søt liten sak og setter meg alltid i en trivelig stemning.

Men, skal jeg avslører min absoluttet favoritt blant vinnerlåtene må vi tilbake til 60-tallet.

Med ett enslig poeng slo spanske Massiel superstjernen Cliff Richard til alles store overraskelse og sikker forskrekkelse.

Låten «La, La, La» har vel blitt mest kjent for sine mange La’er, hele 138 ganger ble akkurat det lille ordet brukt.

Grunnen til at dette er min favoritt-vinner er så enkelt at det er en livsglede og energi i fremføringen som tiltaler meg.

Og da får det så være at livsgleden formidles av mange la’er.