16. mai, 2020

Lyset Europa kunne ha trengt

Da var faktisk årets Eurovision-sesong over og slik jeg hadde gjort andre år må jeg nesten dele noen tanker om dagen i dag.

Vi har vært vitne til ett flott show og noen helt fantastiske sang-opptredener så av og til hadde høy gåsehud-faktor.

Slikt sett en verdig måte å hylle det som ikke fikk skje på grunn av det viruset dere vet.

Men, var dette bra nok?

Tja, jeg forsøker å ha en positiv innstilling, men jeg må nok svare nei hvis du spør meg.

I to måneder har vi alle vært rammet i større eller mindre grav av COVID-19. 

Og er det noe vi ikke trenger nå er det vel enda flere påminnelser på akkurat det.

Som forventet var de fleste låtene vi fikk høre i dag av det nedtonete og smått smådystre slaget. 

Avslutningslåten var heldigvis av det oppløftende slaget, men likevel en festforestilling kan vi ikke kalle det.

Burde EBU servert oss noe annet er det spørsmålet jeg føler jeg bør stille nå.

Mitt rungende svar er JA.

For er det noe vi kunne trengt akkurat nå etter to nedstengte og nedstemte måneder så var det vel en fest av godt ESC-merke.

I utgangspunktet var jeg enig i avgjørelse om at hele arrangementet skulle avlyses, men jeg har skiftet mening.

Hvis det er noe vi kunne trengt nå var det faktisk en konkurranse der vi hadde fått stemt på Eurovision-bidrag fra det 41 deltagerlandene og kåret en vinner vi kunne begeistre eller irritere oss over.
Det hadde samlet hele Europa til den festen Eurovision skal være, kvelden sending lignet litt mer på ett gravøl enn noe oppløftende.

Selv om vi ble fortalt at det blir finale neste år, så hadde vi vel trengt mer oppmuntring enn det i den situasjonen vi er inne i nå.

Hadde både semifinaler og finalen blitt sendt med forhåndsvideoene som grunnlag og vi både på tirsdag og torsdag hadde fått se 10 land hver kveld kvalifisere seg til finale tror jeg det hadde gitt TV-seere i deltagerlandene er høyst trengt boost og en opplevelse som hadde lyst opp i pandemi-hverdagen vi lever i nå.

Greit nok, det er ikke det samme for en artist å kvalifisere seg til finalen eller enda bedre vinne hele greia sittende i ett kjedelig TV-studio i hjemlandet sitt, men jeg for både TV-titterne og TV-stasjonene som deltar hadde dette vært en mental opptur.

Vi hadde trengt den spenningen og adrenalin-kicket Eurovision er for mange.

I stedet ble vi avspist med ett greit nok show, dog en forlengelse av den dystre stemningen det før nevnte viruset har skapt i hele verden de siste to månedene.

Uansett, heldigvis må jeg nesten si, nå er 2020-sesongen over og endelig, endelig, endelig kan vi se fremover til neste år.

Måtte bare det hersens viruset bli overvunnet og dermed gi fans fra hele verden muligheten til å møtes i Rotterdam neste år.

Da var faktisk årets Eurovision-sesong over og slik jeg hadde gjort andre år må jeg nesten dele noen tanker om dagen i dag.

Vi har vært vitne til ett flott show og noen helt fantastiske sang-opptredener så av og til hadde høy gåsehud-faktor.

Slikt sett en verdig måte å hylle det som ikke fikk skje på grunn av det viruset dere vet.

Men, var dette bra nok?

Tja, jeg forsøker å ha en positiv innstilling, men jeg må nok svare nei hvis du spør meg.

I to måneder har vi alle vært rammet i større eller mindre grav av COVID-19.

Og er det noe vi ikke trenger nå er det vel enda flere påminnelser på akkurat det.

Som forventet var de fleste låtene vi fikk høre i dag av det nedtonete og smått smådystre slaget.

Avslutningslåten var heldigvis av det oppløftende slaget, men likevel en festforestilling kan vi ikke kalle det.

Burde EBU servert oss noe annet er det spørsmålet jeg føler jeg bør stille nå.

Mitt rungende svar er JA.

For er det noe vi kunne trengt akkurat nå etter to nedstengte og nedstemte måneder så var det vel en fest av godt ESC-merke.

I utgangspunktet var jeg enig i avgjørelse om at hele arrangementet skulle avlyses, men jeg har skiftet mening.

Hvis det er noe vi kunne trengt nå var det faktisk en konkurranse der vi hadde fått stemt på Eurovision-bidrag fra det 41 deltagerlandene og kåret en vinner vi kunne begeistre eller irritere oss over.
Det hadde samlet hele Europa til den festen Eurovision skal være, kvelden sending lignet litt mer på ett gravøl enn noe oppløftende.

Selv om vi ble fortalt at det blir finale neste år, så hadde vi vel trengt mer oppmuntring enn det i den situasjonen vi er inne i nå.

Hadde både semifinaler og finalen blitt sendt med forhåndsvideoene som grunnlag og vi både på tirsdag og torsdag hadde fått se 10 land hver kveld kvalifisere seg til finale tror jeg det hadde gitt TV-seere i deltagerlandene er høyst trengt boost og en opplevelse som hadde lyst opp i pandemi-hverdagen vi lever i nå.

Greit nok, det er ikke det samme for en artist å kvalifisere seg til finalen eller enda bedre vinne hele greia sittende i ett kjedelig TV-studio i hjemlandet sitt, men jeg for både TV-titterne og TV-stasjonene som deltar hadde dette vært en mental opptur.

Vi hadde trengt den spenningen og adrenalin-kicket Eurovision er for mange.

I stedet ble vi avspist med ett greit nok show, dog en forlengelse av den dystre stemningen det før nevnte viruset har skapt i hele verden de siste to månedene.

Uansett, heldigvis må jeg nesten si, nå er 2020-sesongen over og endelig, endelig, endelig kan vi se fremover til neste år.

Måtte bare det hersens viruset bli overvunnet og dermed gi fans fra hele verden muligheten til å møtes i Rotterdam neste år.

Kommentarer

Even

16.05.2020 21:51

Hei! Takk for disse ord, Morten! Er enig i mye. Det var nok nødvendig å avlyse alt med publikum i salen. Selv om de sier at det blir der neste år, har vi ikke noen garanti at det blir med publikum.

Nyeste kommentarer

26.09 | 20:30

Det var Ilse de Lange som stod bak vinnerbidraget fra 2019. Hun introduserte Duncan Laurence for utvelgelseskomiteen.

24.08 | 16:59

Vel, ligner for mye på "Shallow" for min smak

11.05 | 07:16

Den desidert beste låta ble fremført av en italiener i pausen før resultatene kom. Det sier litt

10.05 | 11:59

Helt enig👍

Del denne siden