17. nov, 2020

MGP - 60 deilige år - 2008

Etter noen år med svenskeinvasjon blant de som lagde låtene satte endelig NRK foten ned.

Ryktene sier at også noen inviterte komponister insisterte på kun norske konkurrenter.

Bra var det definitivt, dette gav uten tvil en skikkelig boost blant artister som ville delta.

Veldig mange artister med en allerede fin musikalsk CV deltok.

Musikalsk var det også større bredde og den bredden holdt seg helt inn til finalen gitt.

Før vi kom oss til finalen ble det holdt tre delfinaler i henholdsvis Stavanger, Kongsvinger og Bodø.

Dermed var Bodø «med» for tredje år på rad.

Vinneren skulle ikke komme derfra, den var det publikummet i Kongsvinger som fikk oppleve live først.

Jeg har vel en følelse på at Mira Craig var en invitert komponist og hun fant like greit frem en låt hun påstod var en av de første hun lagde.

Og for en låt og for en fremføring av Senjaværingen Maria Haukaas Storeng som hun het da.

Riktignok kalte hun seg bare Maria i den internasjonale finalen, dermed slapp nok mange kommentatorer med skrekken for å si ett så langt og eksotisk etternavn for mange.

I den norske finalen ble det nærmest en paradeseier for Maria.

Bortsett fra Stavanger og Sør-Norge juryen som holdt en litt større knapp på sin hjemlige favoritt Torstein Sødal knuste hun konkurrentene sine.

Med nesten 80.000 flere stemmer enn andreplassen var det liten tvil om hvem som skulle få seg tur til Beograd i mai det året.

Der deltok Maria i den første semifinalen og reisen til finalen gikk veldig greit derfra.

Vel, vi ble lest sist opp som finaleland og sekundene før programlederen endelig sa «Norway» var ulidelig lange.

På pressekonferansen etterpå skulle de trekke sitt egen startnummer og alle gode krefter var med oss for vi fikk lov til å starte sist i finalen.

Den lange ventetiden før Maria fikk synge i finalen virket ikke ett gram inn på noe nervøsitet der i gården.

En flott femteplass ble det og vi ble beste vesteuropeiske land og det er jo alltid noe.

Flerfoldige uker på VG-listen med en uke helt på toppen og Spelemannsprisnominasjon for årets låt ble liksom bare toppen av kransekaken.

Og året etterpå skulle kransekaken vokse helt inn i himmelen skulle det vise seg.