30. mai, 2022

Øyeblikket

Siden arrangører av ESC har blitt veldig glad i lange pauseinnslag pluss at det av og til tar veldig lang tid å rydde av ett nummer og kjøre inn utstyret til neste nummer så fikk vi vel til sammen tre sendinger som vel varte ganske nært opp til 9 timer.

Pauseinnslag var det dermed flust av og når man skal velge ett øyeblikk fra disse 9 timene er det kanskje ikke rart at man ender på et av dem.

Vel, egentlig slites jeg mellom to av dem, det var stort å få ett gjensyn med damen som vant ESC det året jeg var født, Gigliola Cinquetti, hun er tross alt 75 år og låten hennes er fortsatt nydelig.

Men, mens hun bare stod rett opp og ned på scenen, så var det en artist som ikke fikk sjansen til å synge sin låt i 2020 Diodato som vel gjorde mest inntrykk.

Tror nok alle de andre 2020-artistene som enda ikke har fått sjansen til å delta ESC følte ett snev av misunnelse da vår italienske venn fikk være hoved-pauseinnslaget i den første semifinalen.

Og det må ha gått kaldt nedover ryggen på noen og enhver da hele salen sang med i begynnelsen av låten og det ble vel ikke kaldere nedover ryggen da han gikk til danserne og gjorde sangen «Fai Rumore» om mulig enda mer intens enn den allerede er.

Dette var en flott hyllest til alle ofrene for korona-epidemien og muligens også en slags støtteerklæring til de som er rammet at krigen i Ukraina.

Låtens tittel betyr lage støy på norsk og hva skal man si, jeg vil gjerne ha mer støy av denne sorten.

Og mye kortere pauseinnslag, de er altfor lange slik de er nå, ett par-tre låter burde holde og la oss bli kvitt all snakket.