23. nov, 2022
70-tallet var en storhetstid i ESC for våre britiske venner.
Flere av disse årene hadde den en nasjonal finale der samme kjente artist sang alle sangene og så ble den mest populære sendt av gårde ut i Europa og i 1975 var det faktisk postkort-stemmer som var tingen.
Gruppen The Shadows var i grunn ikke ukjent i ESC-territoriet all den tid noen av medlemmene hadde vært backingband for Cliff Richard tilbake i 1973.
I 1975 stod de på helt egne ben og klatret faktisk ett steg opp på seierspallen da de kom på den forsmedelige andreplasser 14 poeng bak Nederland.
Ned til Italia på tredjeplass var det betryggende 23 poeng så sølvet var klar som stål kan man si.
«Let Me Be The One» sang de og selv om denne låten ikke vant hadde de en rekke av store hits allerede fra de startet i 1958.
60-tallet var deres absolutte storhetstid, dog etter noen års pause på begynnelsen av 70-tallet stertet de opp igjen og holdt på ut hele 80-tallet.
Men, det å være med i The Shadows er åpenbart så gøy at i 2004 var det på an igjen og da holdt de luke godt på helt til 2016.
Siste gang de spilte sammen var i 2020 da de feiret 60-års jubileum for hit-låten Apache og dermed kan man vel anta at et ESC-comeback er utelukket skulle jeg tro, britene ønsker vel noe litt yngre.
Nyeste kommentarer
26.09 | 20:30
Det var Ilse de Lange som stod bak vinnerbidraget fra 2019. Hun introduserte Duncan Laurence for utvelgelseskomiteen.
24.08 | 16:59
Vel, ligner for mye på "Shallow" for min smak
11.05 | 07:16
Den desidert beste låta ble fremført av en italiener i pausen før resultatene kom. Det sier litt
10.05 | 11:59
Helt enig👍