Jubileum for en do-tur

I år er det altså 40 år siden en av Norges Eurovision-kongelige tok sin første tur utenlands i oppdrag for Norge og her snakkes det om Anita Skorgan. 14 plassen av 18 låter er kanskje ikke så mye å skryte av, men vi slo Sverige som kom absolutt sist og det er jo alltids noe.
1997 var et Eurovision-år med mange humper i veien. Først ble hele sendingen utsatt med 4 uker grunnet steik i BBC som arrangerte på grunn av Brotherhood Of Man sin seier året før. Anita selv var såpass nervøs at hun rett og slett låste seg inne på do en stund før sending i håp om at ingen oppdaget at hun var borte og hun slapp å synge. Heldigvis ble hun overtalt til å komme ut og jeg synes nå fremføringen hennes er riktig så bra og tiltalende jeg da. Men, dette var ikke det eneste "problemet" Anita lagde i London det året. Som postkort mellom sangene hadde BBC tenkt å bruke opptak fra en fest for alle delegasjonene tidligere i uken. Den festen ble vist nok litt fuktig og det sies at en glad Anita danset på borden med ett vinglass i hånden. Men, siden Anita var under 20 år i 1977 og siden myndighetsalderen i Norge ikke ble 18 får i 1979 var hun men andre ord for ung til å drikke. NRK nektet BBC å vise opptaket og siden også flere andre artister hadde vært litt overstadig glade på opptaket skrotet BBC hele ideen med postkort mellom låtene og viste i stede bilder av publikum. Og for å si det sånn, på den tiden var publikum kjedelig og det virket som om de fleste som var i salen enten var tvunget eller overtalt til å være der. Man får håpe at den morsomme festen tidligere i uken var verdt tidenes mest kjedelige postkort i en internasjonal finale.