Optimist må man være

De ivrigste MGP-fansen er veldig opptatt med å følge med på alle nasjonale finaler. I går var portugisisk finale og selv med bare 8 låter i finalen varte sendingen 4 stive timer. Og det sitter nok noen trøtte fans som ikke kom til sengs før langt på natt.
Siden de fleste deltager-landene må innom en semifinale så vil alltid dommen på en låt inkludere låtens sjanse til å kvalifisere seg eller ikke. Årets norske låter er møtt med egentlig litt vel mye likegyldighet. Ingen av låtene er åpenbare vinnerkandidater internasjonale, men ingen av låtene er av det helt fortapte slaget heller. Og det er vel heller ikke en stor enighet om hvilken låt som kommer til å vinne. For meg blir det uansett helt feil å dømme en låt etter plateversjonen av den. Det er først når den fremstår på scenen at låtens reelle sjanser kan bedømmes.
Men, når det gjelder Norges bidrag vil jeg alltid være optimist helt til det motsatte er bevist. Siden semifinaler ble innført i Eurovision har jeg vært optimistisk også på de tre låtene som røk ut sine vegne ganske så lenge. Guri Schanke hadde en tidenes hardeste semifinale å kjempe i. Hele 28 låter kjempet om 10 finaleplasser. Og det var ikke veldig overraskende at hun ikke kom så høyt opp på listen. Stella Mwangi kom som en total overraskelse på meg. Hennes fremføring i semifinalen var den låten som fikk publikum i salen best med, men det nytter lite når publikum rundt omkring i Europa ikke var med. Og Agnete i fjor, en uvanlig poplåt ble for uvanlig kost for litt for mange og poengene hun fikk strakk ikke til. Men, i år er det nye muligheter og nye man skal være optimistisk for.
Og det er grunn god nok til å snakke om en låt som ble heftig bortdømt i en norsk finale. Jahn Teigen og hans "Optimist" fra 1989. Ni låter kjempet om 3 plasser i en superfinale og da det ble kjent at Jahn Teigen sin låt ikke var blant disse brøt det ut pipekonsert og publikum i salen i Stavanger ropte Teigen, Teigen, Teigen til ingen nytte. 1989-finalen var i grunn ganske så kjendistung, men av de tre som gikk videre var vel 2 av dem de mest ukjente av deltagerne. Det skilte bare 6 poeng mellom de tre låtene etter at alle stemmene ble talt opp, men som kjent på hit-listene vant Jahn Teigen en klar seier. Og jeg tror vel at hadde vi sendt han hadde han trolig fått sin beste internasjonale plassering noensinne. Uansett, en knall-låt er dette fortsatt og budskapet om å være optimist selv om ting ikke går din vei er aldri feil.