Bryter vi Eurovision-isen i år?

Får ikke MGP-finalen helt ut av systemet før jeg viser opptredenen fra Agnete. For ett comeback og for en fantastisk versjon av "Icebreaker". Tror vel faktisk om vi hadde sendt denne låten så hadde vi vært i finalen gitt. Men, den isen smeltet i mai i fjor og er ikke lenger en våt flekk en gang lenger nå.
I år skal vi gripe stunden og sende to karer som har den totalt rette innstillingen til det de er med på. De hadde knapt nok vunnet før de begynte planleggingen av hvordan sceneshowet deres skulle forbedres. Og i forhold til de tre andre gull-finalistene kan JOWST oppskalere showet sitt. De tre andre hadde altfor mange mennesker på scenen i henhold til de internasjonale reglene og måtte ha nedskalert showet sitt.
Jeg regner med at de må ta med to korister i bagasjen, samt at det blir litt mere effekter på scenen. Og så må vokalisten bli enda bedre å se inn i TV-ruten til folket. Og med den profesjonelle gjengen de får med seg fra NRK så er jeg helt avslappet på at det går bra.
Konstellasjonen en person på keyboard/andre instrumentet og en vokalist kan veldig fort bli dårlig og kjedelig TV. Den fellen klarte JOWST og de som var med på å lage sceneshowet på lørdag elegant å ikke gå i. Skal jeg sette en bitteliten finger på noe må det være det lille mellomspillet mot slutten før låten tar av igjen. Der ble det litt bråstopp og brudd på den ellers så gode stemningen i låten. Som dere skjønner her letes det med mikroskop etter noe å reagere på. Uansett jeg er optimistisk jeg.
En liten sjekk på oddsen derimot burde gjøre meg pessimistisk faktisk. Der er vi rangert dårligst av alle de nordiske landene og vi ligger i skrivende stund på en 25 plass. Og med Spania og Tyskland bak oss som er garantert finaleplass tilsier det dessverre at finalen ryker på håret. Men, heldigvis oddsen bommer like mye som den treffer. For JOWST hadde ikke plagsomt gode odds i den norske finalen heller. Og se hvordan det gikk. Og inntil det motsatte er bevist forholder jeg meg til positiviteten min jeg.