To øystater til som må skjerpe seg

Som tidligere nevnt er det nå de tre øystatene Island, Kypros og Malta som har lengst historie i Eurovision uten å ha vunnet.

De to andre øystatene som er med Irland og Storbritannia derimot har totalt 12 seire å skryte av, men det er nå 20 år siden Storbritannia tok den siste av disse 12 seierene og siden den gang har det ikke vært mye å skryte av.

Det faktum at språkregelen ble forandret i 1999 og alle land som deltok dermed kunne synge på valgfritt språk og ikke på en av sine nasjonale språk virket som om å ha totalt gitt resultatmessig black-out for disse to landene som tidligere som oftest inntok øvre halvdel av resultatlisten nesten uansett hva de sendte.

For Irland sin del har de fra 1999 og utover kun kommet 3 ganger inn på topp 10. Litt av en overgang for dem siden de fra året 1965 når de deltok for første gang og frem til 1998 bare var utenfor topp-10 fire ganger.

Og Storbritannia er ikke spesielt mye bedre. Før 1999 var de kun utenfor topp-10 2 ganger. Og det er like mange ganger som de har vært i topp-10 siden 1999. Med andre ord et resultatmessig totalkrasj.

Hva skyldes så dette da? Noe kan vi nok skrive på kappen med endringen av språkregelen. Dog skal vi huske at det noen år på 70-tallet var språklig frihet i Eurovision uten at det gjorde så mye med resultatet til disse to landene vi snakker om.

Jeg har vel en følelse at det mere er at statusen til Eurovision i sin helhet både hos TV-stasjonen, komponister og artister som er heller dårlig. For begge disse landene har jo haugevis med gode komponister og artister så det burde ikke skorte på det. Men, verken RTE eller BBC som deltar som TV-stasjon makter å påkalle seg oppmerksomheten fra de beste. Og da blir resultatene deretter også.

Jeg synes vel at begge årets bidrag var ett steg i riktig retning selv om det resultatmessig ikke var så mye å skrike seg hes for. Det virket ihvertfall som om det ble lagt inn mer innsats i hvordan låten ble fremført også visuelt og det må kunne kalles ett steg i riktig retning.

Men, det de trenger mest er en musikkansvarlig som klarer å innynde seg hos de beste komponistene og artistene som også er up-to-date. For å sende avdankede stjerner som Bonnie Tyler og Nicky Byrne håper jeg nå de har skjønt ikke er veien å gå.

Så får vi se hvilken øystat det er som tar den neste seieren hjem, en av de som har vunnet ført eller en ny en.