Hvorfor kom Slovenia på 40.plass

Slovenske Omar Naber har uansett hva man sier klart den bragden at han har dratt to ganger til Kiev for å representere sitt land i Eurovision og begge ganger endte hans eventyr i semifinalen. I 2005 kom han riktignok på 12 plass i en semifinale med 25 låter, denne gang endte han helt nede på 17.plass av 18 startende. Og for de som liker tallkombinasjoner, han hadde også startnummer 17 i sin semifinale.

Omar fortalte på pressekonferansene at låten han sang hadde ligget i skuffen i mange år og ventet på den rette anledningen. Vel anledningen kom og forsvant like fort. Men, man kan jo håpe at opplevelsen på hans personlige plan var stor da.

2017 var definitivt ikke året for de store balladene som krevde sine stemmebånd. For en stor del ble disse låtene parkert i sine semifinale og de færreste av dem fikk oppleve å synge fra scenen på finalekvelden. En hel håndfull av dem var det bare i den første semifinalen og det var bare Polen som krøp seg til finalen.

Hvorfor det da? Vel, disse artistene levde i en tro at de kunne fylle scenen alene, men der tok de altså skammelig feil. Det er en egenskap de færreste artister innehar og en livsfarlig lek å leke når du er med i Eurovision. For alle effekter som foregår rundt artistene bare forsterker hvor alene og unnselig de egentlig er på den scenen.

Slovenia fikk til sammen 36 poeng som ble jevnt fordelt med 20 fra televoting og 16 fra juryene. Med unntak av de 8 poengene de fikk fra Montenegro som de en gang delte "land" med så var det stort sett strø-poeng de fikk.

Hovedproblemet for denne lille innklemte staten innerst i Adriaterhavet med noen få mil kystlinje var vel at Omar virket en smule nervøs i fremføringen sin og bra stemmeprakt klarer ikke helt å skjule at han ikke klarte å levere ett budskap i fremføringen. Det ble for intetsigende og kjedelig rett og slett.