Hvorfor kom Tyskland på 25.plass

Ett steg opp på resultatlisten og jammenta finner man nok et av de direktekvalifiserte landene. Etter tre gode år fra 2010 til 2012 har dette store landet midt i Europa rotet seg inn i bunnslammet så det holder. Og med ett poengs margin unngikk de å komme på sisteplass for tredje år på rad. At et såpass stort musikk-land ikke klarer seg bedre er i grunn en smule rart, man kan jo lure på om det faktum at man ikke får vist frem låten sin skikkelig i en semifinale er en så stor fordel at de såkalt 5 store virkelig lider av dette. For det er nå engang slik at av de 26 låtene i finale er det 20 låter vi (publikum og fagjury) har sett og hørt før og så er de 6 "nye" låter. I år viste de ett forholdsvis langt klipp fra en prøve fra de direktekvalifiserte låtene i de semifinalene de kunne stemme i. Kanskje burde pauseinnslaget i semifinalene være disse landene slik at de fikk vist seg frem skikkelig en gang før finalen. Alternativet er at man kutter ut begrepet de 5 store og lar alle land unntatt arrangørlandet kjempe seg til finale gjennom deltagelse i semifinaler.

Tyskland kan skryte av å være det eneste "store" landet som faktisk har vunnet og sammen med Hellas i 2005 de eneste som ikke har vært i en semifinale før det vant. Ikke at det hjelper noe på årets resultat. I den tyske finalen hadde man 2 sanger og 6 artister å velge mellom. Og det brukte man 3 stive timer på å gjøre. Den sangen som ikke vant hadde norske Marit Larsen på komponist listen, den låten som vant hadde amerikanske komponister. Man må jo lure på om det virkelig er så dårlig stilt med tyske komponister at man må ty til "utlendinger" for å finne en OK sang. At Marit Larsen som både er artist og komponist ikke har funnet å kunne bruke den låten hun hadde inn selv tyder vel på at hun ikke syntes den var god nok selv? Og man skulle tro at de fleste låter som ligger i skrivebordsskuffen ligger der av den grunn at den ikke er god nok.

Så hvorfor ble livet på Grand Prix-scenen langt fra perfekt for tyske Levina? Vel, kun hadde noe små nervøse feilskjær vokal-messig uten at det gjorde så veldig mye. Men, man må jo lure på hva de som lagde det visuelle uttrykket til denne låten tenkte. For dette er en orgie i grått og trist så hvordan det liksom skulle være det perfekte liv er jeg ikke i stand til å skjønne. Stakkers søte pene Levina smilte så godt hun kunne der hun praktisk talt representerte alle grå mus ute i verden. Det er sånn man nesten tror at de gjerne ville bli oversett og komme sist. Nei, nå må tyske komponister og artister sette foten ned og komme på banen og sende noe Tyskland kan være stolt av.