Hvorfor kom Kroatia på 13 plass

Det var ikke mange som hadde tro på en låt som var av pop-opera-slaget sunget av en litt overvektig kar som sang duett med seg selv på to forskjellige språk. Det formelig skrek bomtur de luxe, men der tok da aller fleste feil gitt. Det utslitte begrepet «alle» trodde at Kroatia hadde null sjanse til å kvalifisere seg til finalen. Og «alle» viste seg å ta feil. Det ryktes om at Jacques var misfornøyd med poengstøtten fra sine naboland. Dog, fikk han 12 poeng fra både Montenegro og Slovenia, samt 10 poeng fra Makedonia. Alt dette i televotingen, så han burde ikke klage så mye.

Etter at de fire år på rad fra 2010 til 2013 hvor Kroatia ikke klarte å kvalifisere seg til finalen tok de seg en pust i bakken og hold seg borte fra konkurransen noen år og kom tilbake i 2016. Og de to siste årene har de kvalifisert seg til finalen. Og i årets konkurranse var det det telefonstemmende publikum som tok denne sangen til sitt hjerte. I semifinalen fikk de nesten tre ganger så mange poeng fra televotingen enn fra juryen. Og i finalen fikk de over 4 ganger så mye fra de som satt hjemme i stuene i forhold til de som var i den profesjonelle juryen.

Så hvorfor gjorde Kroatia det mye bedre enn forventet? Vel, sånne opera-pop-ballader har i grunn et stort publikum og det til tross for hva sånne såkalte forståsegpåere sier. Det er rett og slett en likandes låt i manges ører og vår venn Jacques klarer å fremføre den med bravur. Og han er ganske flink på det med å sjarmere publikummet og se inn i rett kamera hele tiden. Og han er av den typen en mor bare må elske. Selv vi i Norge hadde denne låten på 10.plass og gav den dermed 1 poeng.