Gode minner for 22 år siden

Før vi dette året skulle vende nesen tilbake mot Dublin og samme arena som årets før The Point Theatre var det norsk finale, denne gang i ett NRK studio.

Det ble arrangert 9 semifinaler der 2 låter kjempet mot hverandre om en plass i finalen. Det er verdt å merke seg at de to låtene som endte øverst i finalen begge vant sin del-finale med knappest mulig margin da de fikk 52% av stemmene.

Heldigvis fikk en av de to artistene som tapte knapt en finaleplass den siste plassen i finalen. Men, da ble det bare nest siste plass gitt.

Av en eller annen grunn valgte NRK at det bare skulle være ukjente artister i finalen. Og de fleste av dem har vel i grunn forblitt akkurat det i ettertid.

Heldigvis var det en kjendisjury å plass i studio så vi fans som var tilstede fikk møte noen kjente fjes. Og i grunn var vel de fleste enig om at rett låt vant.

Vel fremme i Dublin var det mange som tippet på norsk seier, men man turte liksom ikke helt tro på det. Sangen innhold jo bare 24 ord og var i grunn en instrumentallåt. Og konkurransen heter jo Eurovision Song Contest.

Hva husker man da fra dette året. Jeg bodde på samme hotell som den israelske delegasjonen og fikk være med bussen deres til åpningsfesten. Der traff jeg mange av artistene og jeg husker at jeg jammet litt sammen med rapperne som sang for Storbritannia.

Jeg var også på en togtur som tok oss helt langt ut på landet og mange ar artistene var med på denne turen. Mener å huske at vi besøkte Nord-Irland også.

Selv showet var flott det og det ble en veldig spennende avstemming. Norge lå i teten hele tiden, men aldri med veldig mye. Men, da det gjenstod to juryer så jeg at vi ledet med 25 poeng og da var jo seieren sikret. «Vi har vunnet, vi har vunnet» skrek jeg og etter noen sekunder fikk jeg de andre nordmennene som satt sammen med meg til å innse dette faktum og vi jublet som gale, Alle de andre som satt i publikum rundt lurte fælt hva som gikk av oss.

Hvis jeg skal nevne mitt favoritt-øyeblikk fra mine opplevelser i Grand Prix er nok akkurat dette øyeblikket jeg setter størst. Det var tross alt min første seier tilstede i salen.

Og «Victory for Norway» banneret som hadde blitt lagd til 92-finalen viste seg endelig å virke.

Og etterpå-festen var naturligvis kjempegøy. Selv Secret Garden måtte ta på banneret vårt.

Hvilken låt liker jeg best da dette året? Naturligvis er det norske bidraget en stor favoritt, men etter at årene har gått har jeg fått en litt uvanlig favoritt. Og som nesten vanlig må man langt ned på resultatlisten. Denne gang nest nederst der vi finner den ungarske låten. Chaba Szigeti sang veldig så rustent en låt med tittelen «Ùj Nèv Egy Règi Hàz Fàlan». Litt av en tungeøvelse den der.

Vet ikke helt hva det er som faller så i smak, den litt rustne melankolien som ligger som en undertone som antagelig er den greia som gjør at dette er låten jeg liker best.

Uansett, året etterpå måtte jeg holde meg hjemme, for vi skulle jo vende nesen mot Oslo.