Gode minner for 21 år siden

Etter fjorårets norske seier kunne man altså ta trikken til den internasjonale finalen. Ingen behov for å booke fly og hotellrom og man sparer jo noen penger på det.

Det er jo alltid spennende å liksom være med på å arrangere den internasjonale finalen. For den norske Grand Prix-klubben hadde egen stand der vi stemte på hvem som skulle vinne finalen og mange av artistene kom innom og stemte.

Før vi snakker om den internasjonale finalen må vi jo snakke om den norske finalen. Det kan virke som om siden man skulle arrangere den norske finalen skulle det spares i den nasjonale finalen. Fortsatt er det mange som husker vedstablene i hønsenetting som var det dekorative elementet på scenen.

Finalen ble avholdt i et TV studio så storparten av publikum var fra den norske Grand Prix-klubben og undertegnede var naturligvis der. Men, lavt budsjett betyr ikke nødvendigvis dårlige låter, finalen var forholdsmessig kjendis-tung. Og ikke overraskende var det Elisabeth Andreassen som var blitt en «sen» siden hun deltok i den internasjonale finalen 2 år tidligere da hun var en «son» som vant.

Og Elisabeth tok oss helt til andreplass i den internasjonale finalen og det er det faktisk ingen andre som har gjort for Norge. I ettertid ble det faktisk litt drama for denne låten. Det viste seg nemlig at komponisten Torhild Nigar hadde sendt denne låten inn til den norske finalen i 1991 som ble avlyst. Hun hadde gitt den ut på en kassett som hadde blitt delt ut til bransjefolk i USA og da var det faktisk fare for at Norge kunne miste andreplassen sin. Heldigvis tok de som bestemte i EBU til vett og vi beholdt andreplassen.

I 1996 var Norge det eneste landet som var direktekvalifisert og vi kunne derfor ha norsk finale etter at fristen for å sende inn låter til EBU var gått ut. Alle de andre 29 landene som ville være med måtte gjennom en avstemming der juryer i alle deltager-land (også Norge) hørte på låtene på kassett og stemte. De syv landene som gjorde det dårligst fikk ikke dra til Oslo og det er grunnen til at Tyskland har en «glippe» i sin deltagerrekke. Og grunnet det er det igjen land som har deltatt i samtlige internasjonale finaler. Og husker jeg ikke feil var det Sverige som vant denne avstemmingen.

Finaleuken i Oslo startet med sommervær og nærmere 25 grader da artistene kom til byen søndagen før finalen. Grand Prix-stemningen i byen økte og temperaturen falt. For på finalelørdagen snødde det litt om morgenen. Ikke at det gjorde noe for stemningen inne i Oslo Spektrum, den var på topp hele tiden.

Hva husker man så fra denne finalen? I grunn var det vel 17.mai-festen på Oslo Rådhus. Mens alle «vanlige» borgere gikk ut i ett vårkaldt Oslo nøt vi godt at Oslo Kommune sin gavmildhet ikke med god mat og gode kaker. Og fri drikke.

Blant artistene var det i grunn ingen som stod ut som den åpenbare vinnerkandidat, men mange håpte på det britiske bidraget sunget av Gina G, den låten var tross alt allerede en hit i hjemlandet.

Dessverre for henne brukte hun mer penger på glitterkjolen sin enn sangtimer og det låt til tider ikke like bra vokalt. En som hadde stemmebåndene på plass var kroatiske Maja Blagdan og hun sang seg helt opp på fjerdeplass med den innsatsen.

Norge gav Portugal sin 12’er og med sin 6.plass hadde Lucia Moniz Portugals beste plassering frem til en vårdag nå i år.

Finske Jasmine kom på sisteplass og det til tross for at den norske kommentatoren Jostein Pedersen mente at de var ett av de bedre finske bidragene noensinne.

På motsatt ende av listen kom nok en gang Irland. Den fjerde seieren på 5 år er en rekord som jeg tviler blir slått noen gang. De vant med 48 poeng over Norge så seieren var ganske så klar.

Dette året fant jeg min favorittlåt allerede i den gang og jeg har ikke endret mening siden. Slovenske Rovina var ganske så gravid da hun sang «Dan Najlepsih Sanj». Det er den koselige stemninger i låten som jeg faller for. Blir rett og slett i godt humør av den.

Det var ikke like kos at man atter en gang skulle tilbake til Irland, men som jeg sier, jeg lar hele Europa bestemme hvor jeg skal dra hvert år.