Gode minner for 17 år siden

Nytt årtusen og slike store overganger bruker å være en god anledning til å gjøre forandringer. Før første gang i norsk finale var all musikk forhånds-innspilt og for siste gang ble finalen avholdt i NRK-studio. Nytt av året var også at de fire låtene som fikk flest poeng i første stemmerunde gikk videre til en superfinale.

Dette året ble jeg faktisk intervjuet som en del av ett av pauseinnslagene. Det var store greier da og jeg var mest nervøs for at han som intervjuet meg skulle teste meg på noen Grand Prix-spørsmål. Jeg fryktet at han skulle spørre med noe jeg ikke visste og tabbe med ut i beste sendetid. Da han la fra seg replikk-kortene sine i ett ubevoktet øyeblikk fikk jeg lurt med til å se spørsmålene og godt var det. For ett av spørsmålene hadde jeg ikke vist svaret på.

Nok en gang var det en kjendis-fattig finale. Kun Jan Werner Danielsen må kunne så å inneha kjendis-status i den første delen av alfabetet. Den til tross det ble «bare» andreplass på ham.

For det viste seg at det å starte først i finalen i en norsk finale ikke var så dumt. Den nystartete jentegruppen Charmed gjorde akkurat som navnet sitt og sjarmerte seg til topp-poeng fra alle de som stemte. Selv fagjuryen som i første runde hadde deres låt på tredjeplass endret mening etter gullfinalen og satte dem øverst da.

Så det var med stor selvtillit de tre jentene i Charmed inntok Globen i Stockholm. Og tilbake i 2000 var den hallen en svær hall etter datidens mål. Og hele 13.000 mennesker fikk være til stede på finalen.

Fest-messig husker jeg åpningsfesten som foregikk i samme hall der Nobel-prisene blir delt ut. Fornemt sted med andre ord og flott fest. Jeg husker når jeg kom inn på festen og så 4 små-jenter som stod der. Jøss, slipper de så unge folk inn tenkte jeg. Det viste seg å være jentegruppen XXL fra Makedonia som stod der. Med andre ord ett misvisende navn på en pop-gruppe. For senere på kvelden stod de ved siden av svenske Rogar Pontare og det så ut som om han kunne spist den til middag hele gjengen.

Den norske festen senere i uken foregikk på en hipp klubb med lang kø utenfor. Og alltid kjekt å kunne gå forbi køen. Og jentene sjarmerte alle som kom på festen deriblant Doktor Alban. Og ellevte-plassen de fikk i finalen var muligens litt under det man hadde forventet.

Hva husker man så fra musikk. Showet ble åpnet israelske gruppen Ping Pong. De hadde høy show-faktor og desto mindre sangstemme. Sjelden har vi hørt surere sang og hadde de ikke hatt to korister som faktisk kunne synge så hadde dette vært skikkelig dårlig. På slutten av låten viftet de med israelske og syriske flagg og det ble ikke like godt mottatt alle steder.

Nederlandske Linda hadde tidenes største kjole med fullt av folk under i begynnelsen av låten. Og ifølge den norske kommentatoren Jostein Pedersen fikk de som koret for britiske Nicky prisen for tidens dårligste koreografi.

Tyske Stefan Raab gjorde også furore og endte på femteplass. Hans låt med en barnespråks-tittel fenget mange og de kvinnelige koristene slang ut cowboy-hattene ut til publikum under låten. På en av prøvene fikk jeg tak i en av de hattene.

De to baltiske statene Estland og Latvia sendte låter som mange mente kunne ha en stor sjanse å vinne. De fikk henholdsvis fjerde og tredje plass. Vi må enda ett hakk lenger øst til Russland for å finne andreplassen. Alsou hadde en stilsikker fremføring og ble likt av mange.

Men, alle disse unge menneskene til tross, det var to godt voksne karer fra Danmark som innehadde det største sjarmekortet denne kvelden. Olsen Brothers sang «Fly On The Wings Of Love» og den dansk-koselige låten falt i smak over hele Europa. Og en seiersmargin på 40 poeng viser jo med all tydelighet at de var de beste.

Dette året sliter jeg med å finne en favoritt-låt. Kan ikke helt si at noen av disse låtene gjorde mega-inntrykk så tar jeg like godt en låt som har større underholdningsfaktor enn musikalske kvaliteter. Og jeg husker jeg hilste på gutta i Ping Pong som var riktig så hyggelige og også hadde Grand Prix-historiens første homo-kyss på scenen.

Og neste år var det også kort reisevei til finalen.