Gode minner for 16 år siden

Godt i gang med det nye årtusenet valgte endelig NRK å flytte den norske finalen ut av et passe lite TV-studio til Oslos storstue Oslo Spektrum. Om det var det faktum at man hadde fått større plass å boltre seg på eller ikke, man lot likegodt hele 12 låter være med i finalen.

Ifølge en artikkel på Wikipedia var Elisabeth Andreassen invitert til å være med, noe hun sa nei til. Da ble nok en gang en norsk finale kjendisfattig og det er vel kun Rune Rudberg som de fleste kjente til. Kjendis-statusen til tross, han manglet 3 sure små poeng for å nå superfinalen.

Tre rolige låter og en partylåt fikk synge på nytt og kjempe om en tur til kongens by København. Dessverre for partylåten til Mocci som hentet inn en løftekran for kunne sveve over publikum var de som stemte ikke helt i partyhumør. I stede var det den store balladen fremført av Haldor Legreid «On My Own» som dro i land seieren etter en spennende avstemming. Det var først når stemmene fra fagjuryen ble lest opp at seieren var sikret.

Haldor hadde uten tvil stemmebåndene på plass og riktig innstilt, men visuelt var det å stille i en kjedelig hvit skjorte på scenen i København noen som rett og slett ikke fenget. Litt ufint kunne det nesten virke som om Haldor hadde brukt altfor lang tid i sminken (der de hadde vært en smule rause) og glemt å ta på seg en pen dressjakke. Sisteplassen ble det noe som førte til at Norge måtte stå over påfølgende års arrangement.

Siden fjorårets internasjonale finalen ble arrangert i Sveriges stor-stue Globen skulle åpenbart de danske vertene ta det hele ett steg videre. Og siden de ikke hadde en hall som var stor nok tok de likegodt å satt tak på en fotball stadion og publikumsantallet på 35.000 har ikke blitt slått siden. Selv mener jeg vel at det ble altfor stort og mye av sjarmen ble borte og det var ikke plagsomt koselig stemning der grunnet det store antallet tilstedeværende som egentlig ikke var så plagsomt interessert i det som skjedde på scenen.

Hva husker man så fra dette året. Mange husker (med gru) at programlederne fremførte alt de sa på rim. Det ble til tider pinlig og platt og hvis det var skjult en slags humor inne i dette var det meget godt gjemt.

Før finalen var det Hellas, Slovenia og Frankrike som var de største favorittene til å vinne. Den greske duoen Antique som vel egentlig var svensk til tross for sitt greske opphav kom på en flott tredjeplass og det var ny rekord for dette landet. Og den kvinnelige delen av denne duoen skulle ta revansj noen år senere. Slovenske Nusa Deranda spredde omkring seg med mye energi ikledd en lærdrakt og det holdt til en sjuendeplass som ikke er dårlig å være for slovenske bidrag. Franske Natasha St.Pier sang seg til en fjerdeplass og hun gjorde noe så «uhørt» at hun sang en liten del av denne sangen på engelsk. Og det var første gang en fransk låt hadde innslag av ett annet språk.

En annen låt som fikk en del bråk var den svenske låten. Den mente mange var ett plagiat av det belgiske bidraget fra 1996. Det sies at i ettertid har han som lagde den belgiske låten fått litt royalty for denne låten også.

Topp to dette året var en smule overraskende. Danmark kom på en flott andreplass på hjemmebane med en glad-køntri-låt. For fra det store intet kom den estiske duoen Dave Benton og Tanel Pader forsterket med guttegruppen 2XL og tok en av de mest overraskende seierne i denne konkurransens historie. Jeg tror vel det er det faktum at Dave og Tanel hadde sjarmen på plass og det parret med en veldig fengende låt var nok til å få det stort sett telefonstemmende publikum til å like dem best.

Personlig kan jeg vel ikke kalle noen av dette årets låter kjempestore favoritter hos meg, men denne gang er jeg nærmere toppen av resultatlisten der jeg finner min favoritt. Greske Antique blir slått på målstreken av slovenske Nusa Deranda. Mener å huske at jeg var på en slovensk fest og Nusa var en direkte hyggelig person å prate med. Og det holder i grunn til å være min favoritt låt det. Fengende til tusen er den også og man husker fortsatt forhåndsvideoen hvor ett piano ble løftet opp av ett helikopter. For så å bli sluppet i bakken for å knuse i fillebiter. Kule saker den gang da.

Og påfølgende år skulle man inn i ett land som ikke så altfor mange år tidligere hadde vært en del av Sovjetunionen.