Gode minner for 15 år siden

Etter 2 år langs Østersjøens kyster skulle vi faktisk til ett tredje besøk til en by som har sin havn i denne sjøen. Det å dra en tur til et land som hadde tilhørt Sovjetunionen var på den tiden ganske så uvanlig og folk flest satt vel med mange fordommer om slike byer.

Kjekt for meg at hele Europa sender meg til slike byer hvor man kan oppdage at dette faktisk er veldig hyggelige byer. Og Tallin var en hyggelig og koselig by. Det eneste jeg reagerte på var vel at det var steder det man kunne se og nyte lettkledde damer. Og det faktum at alle respekterte at det var rødt lys på fotgjengeroverganger selv om gaten var helt fri for biler. Jeg følte med nesten som en forbryter når jeg bare krysset gaten når det var tilfelle.

Dette er eneste året jeg har vært av gårde på internasjonale finale der jeg ikke har hatt ett norsk bidrag å heie på. Dette skyltes at vi gjorde det så dårlig året før.

For å være ærlig kan jeg ikke si at jeg savnet det så veldig å ikke ha med en norsk låt. Jeg koste med nesten ekstra. Mulig det også skyldes at det var et bryggeri som var en av sponsorene det året og man kunne forsyne seg helt gratis av øl og sider i restauranten inne på pressesenteret. Og noen av de tilstedeværende som forsynte seg litt for mye.

Hva husker man så fra dette året. Den kvinnelige programlederen var operasangerinne og det kunne man høre. Hun snakket veldig opera-tisk og det ble litt slitsomt til tider.

Jeg husker at jeg var på den latviske festen som de holdt på ambassaden sin. Der ble vi hilst velkommen at en forholdsvis ung kjekk mann og da vi etter en stund spurte hva han jobbet med på ambassaden så var han ambassadøren himself. Noen kommer seg fort frem i livet. Og han fikk jo også noe å juble for når lørdagen kom.

Av artistene som gjorde seg bemerket vil jeg først nevne drag-trioen Sestre fra Slovenia. De var et omdiskutert valg for dette landet, men de var hyggelige gutter de. De fleste artistene tok biler ut til arenaen som lå et stykke utenfor byen, men disse gutta som var trofast mot flyvertinnedraktene sine hele uken tok bussen sammen med oss fans og journalister. De hadde også fest på Euro-Club og maten vi fikk servert da var naturligvis pakket inn i samme type pakker som man får på fly. Snedig gjort.

Finske Laura var også en dame som mer enn gjerne menget seg med fansen. Dessverre for henne tok hun litt for lite vare på seg selv, den finske festen som var utendørs på en kald mai-kveld gjorde ikke underverker på stemmen hennes. Hun var ute i timevis i en tynn jakke, meget lite smart skulle det vise seg. For når lørdagen kom var det så som så med stemmen hennes. Og den ble bare en 20 plass på den kule låten hennes.

Spanske Rosa vant den første sesongen av Operacion Triunfo i Spania og hadde skapt det totale hysteri i det landet. Selv presskonferansene hennes i Tallinn ble sendt direkte på spansk TV og de hadde store forhåpninger om en ny seier. Det ble det som kjent ikke.

Bare tre nordiske land var med dette året siden også Island måtte stå over på grunn av dårlig resultat året før. Danske Malene gikk på en skikkelig smell med siste plass. Dog hadde hun en hyggelig fest, hvis jeg ikke husker feil serverte hun røde danske pølser. Sverige stilte med jentetrioen Afro-dite og de vrikket seg formelig inn på en 8 plass. Og jeg fløy samme fly som dem hjem dagen etter finalen rett og slett fordi jeg måtte fly via Stockholm for å komme hjem. Og mens vi er på temaet nordiske damer, det var en smule rart at arrangørlandet var representert med en svensk artist Sahlene. Av alle år man har med seg en «fremmedarbeider» så valgte de altså året de arrangerte hele greia.

Kampen om førsteplassen var spennende veldig lenge, men til slutt måtte maltesiske Ira Losco innse at hun trakk det korteste strået. Og man kan lure på om hun liker neste års arrangørland Portugal i det hele tatt. For Portugal var egentlig kvalifisert for å delta, de valgte imidlertid å ikke være med så da ble den siste ledige plassen i finalen tilbud Lativa. Og de tok vare på den sjansen.

Marie N hadde kanskje ikke en altfor moderne låt, men sceneshowet hennes ble lagt merke til. Hun startet som «mann» og endte opp med å bli den heite dama til slutt. Og det holdt til å kunne løfte førstepris-trofeet over hodet til slutt. Og damen fikk være programleder i finalen året etterpå så hun bør være fornøyd med at Portugal ikke deltok.

Dette året har jeg en veldig klar vinner i mitt hodet. Østeriske Manuel Ortega hadde en veldig catchy låt og det parret med ett tonn sjarme gjør at dette ble min låt dette året. Og Manuel var også sjarmerende i virkeligheten så det var ikke et spill det dere ser på skjermen.

Og vi skulle til en østersjø-by for fjerde år på rad året etterpå.