Gode minner for 13 år siden

Hvem som skulle få tur til eksotiske Istanbul ble avgjort i en finale med 12 bidrag. Og makan til kjendisfattig finale skal man lete lenge etter. Ifølge Wikipedia var Arlene Wilkes og Idol-deltageren Rebecca Ludviksen som var de mest lyssterke stjernene på Grand Prix-himmelen.

De klarte å skinne seg helt frem til superfinalen der de traff rockegruppen Wig Wam og Knut Anders Sørum. Og det ble den ene gutten som skulle få billetten til Tyrkia. Knut Anders vant en ganske komfortabel seier.

Komfortabel er vel ikke helt ordet jeg vil kalle opplevelse Knut Anders hadde i Istanbul. Jeg tror nok han i ettertid skulle ønske at han hadde noen flere år på artistbaken før han gjorde dette.

Han innrømmet til oss at han ikke hadde klær i kofferten merket med hvilken dag de skulle brukes. Og på presse-konferansene var han ordknapp og bad delegasjonslederen om å svare for seg.

På scenen derimot var han ganske trygg, men det hjalp så lite. Tre enkle poeng fra Sverige som var hjemlandet til komponistene av låten gjorde at Norge fikk nok en sisteplass.

Før vi kom så langt husker jeg en flott åpningsfest holdt utenfor et slott ved Bosporus-stredet. Det var også en kul nordisk fest, hold ved bassenget til ett flott hotell. Alle artistene sang låten sin med unntak av svenske Lena Philipsson så vidt jeg husker. Hun gikk rundt i en supertynn sommerkjole og frøs og kunne ikke synge da. Kle på deg da dumma.

Dette var første året med semifinale. 22 land kjempet om ti plasser i finalen. Og for første og siste gang avslørte de resultatet av semifinalen noen korte sekunder i slutten av semifinalen.

Det tror jeg EBU kjapt skjønte var en liten tabbe da det fjernet en de av spenningen før lørdagens finale. For øvrig vant Serbia denne semifinalen med 7 poengs margin ned til Ukraina.

Sveits fikk tidenes første 0-poenger i en semifinale og de to nordiske landene som var med Danmark og Finland fikk ikke nok poeng til å komme seg til finalen.

Av de artistene som kom seg til finalen husker man noen bedre enn andre. Albanske Anjeza Shahini stiftet vi ført bekjentskap med i en forhåndsvideo som det virket som om hadde blitt spilt inn i løpet av halv time i den tristeste gymsalen man kunne finne i Albania. Men, historien har lært oss å aldri dømme en låt på forhåndsvideoen. For på scenen satt showet som bare det, noen er ganske så overraskende 7.plass er bevis på.

Deen fra Bosnia & Hercegovina tok oss med på disco og det ble også satt pris på. Vi norske fans fikk veldig god kontakt med islandske Jonsi. Hvor enn vi gikk og han også var kom han bort for en prat.

Det ble ganske fort klart at kampen om seieren ville stå mellom Hellas, Serbia og Ukraina. Avstemmingen var spennende veldig lenge og Ukraina klarte å kjempe seg foran semifinalevinneren Serbia med bare 17 poeng.

For en sjelden gang likte jeg alle de tre låtene som endte på seierspallen, men min største favoritt må jeg ned på femteplassen for å vinne. Kypriotiske Lisa Andreas sang den flotte balladen «Stronger Every Minute» med stor overbevisning.

Og året etterpå skulle vi virkelig langt inn i det tidligere Sovjetunionen.