Gode minner for 12 år siden

Dette året skulle den femtiende finalen i Eurovision arrangeres og da hadde NRK bestemt at de skulle droppe å ha en åpen konkurranse. I stede inviterte de 8 komponister og artister. De sistnevnte kunne selv velge komponister.

Kjendismessig var dette ett smart valg. De to største Grand Prix-kongene i Norge Tor Endresen og Jahn Teigen deltok. For øvrig sistnevntes siste deltagelse i konkurransen.

Jahn kom seg til gullfinalen hvor han endte sist. For øverst endte rockegruppen Wig Wam. Året før kom de å tredje plass så det viste seg at det faktum at man har vist seg frem før kan være godt å ha. Og til en forandring ble årets vinner en stor hit med førsteplass på VG-lista.

Siden dette var ett jubileumsår ble mange av våre tidligere Grand Prix-helter vist frem og slike tilbakeblikk bare elsker vi fans.

Siden Norge kom sist året før måtte vi gjennom en semifinale for å nå finalen. Og sett med promoterings-øyne var gutta fra Wig Wam en drøm å sende avgårde. De elsket oppmerksomhet og de viste også hvordan man skulle skaffe seg oppmerksomhet. På åpningsfesten avholdt i en park utenfor ett slott flokket mange av de andre artistene seg rundt dem og pressefotografene gikk nesten amok.

Et annet kul minne var at man gikk sitt første 17-tog i utlandet. Og med gutta i Wig Wam som frontfigurer fikk det heller lille toget ganske så mye oppmerksomhet.

Ellers så huskes festen til den hviterussiske artisten Angelica Agurbash. Vel, det var en svær fest, men hun hadde også bursdag 17.mai. Den festen ble avholdt på en båt. Vel, røkla fikk bare stå på kaia. Noen av oss fikk komme om bord i båten og av en eller annen merkelig grunn fikk vi fra Grand Prix-klubben komme på topp-dekket. Der stor Angelica selv og blant de andre prominente gjestene var selveste Alla Pugaschova med ektemaken Philip Kirkorov. Der stod altså vi og menget oss med fiffen, mens de andre stod på kaia. Senere kikket jeg i et ukrainsk kjendis-magasin og gjenkjente mange av de andre gjestene fra båten.

Hvem husker man så ellers fra dette året. Kiev var veldig spennende og vi bodde på et hotell bare 100 meter fra hallen, veldig praktisk. Og siden hallen lå rett over en T-bane-stasjon så stengte de like godt hele stasjonen de to ukene arrangementet var. Stakkars de som måtte gå lange omveier rundt hallen hver dag, for dette landet tok sikkerhet veldig alvorlig.

Hvilke artister husker man så fra dette året. Østeriske Global Kryner var veldig hyggelige, det var også norske Geir Rønning som sang for Finland. Men, sammen med islandske Selma som hadde kjempehyggelige dansere. Felles for alle, de kom de ikke til finalen.

Det gjorde derimot norske Wig Wam som fikk en flott 6.plass der. I finalen klatret de 3 plasser lenger ned på resultatlisten, men fortsatt ett akseptabelt resultat.

Av de som kom seg til finalen husker man den moldovske gruppen Zdod si Zdub best. De hadde den stortromme-spillende bestemoren meg seg å scenen og snakk om sjarmbombe.

30 år etter at de debuterte i Eurovision klarte endelig Hellas å ta hjem seieren og det gjorde Helena Paparizou med god klaring. Og hun ble den første som vant finalen uten å ha vært i semifinalen først. Det har bare skjedd en gang senere.

Min favoritt dette året er lett å finne. Den ungarske gruppen Nox stilte med en etnisk låt med melankolske undertoner og da skal det ikke mye til for at jeg er solgt.

Og neste år skulle vi til et land med garantert varme i mai.