Gode minner for 11 år siden

Endelig skulle vi dra på Grand Prix-tur til et land som ligger langs Middelhavets kyster. Det skjer ikke plagsomt ofte. Men, først skulle det avgjøres hvem som skulle representere Norge.

Nytt av året var at NRK endelig bestemte at det skulle arrangeres del-finaler. Og det var Alta, Bodø og Bergen som fikk æren å arrangere disse sendingene.

Det var ett bra utvalg av låter, men hele 12 av de 18 låtene vi fikk presentert var laget av svenske komponister. Så slik sett et lavpunkt i denne konkurransens historie.

Stort sett var det vel de rette låtene som gikk videre til finalen og denne gang en god del kjente fjes blant artistene.

En klar favoritt i salen var Queentastic, men det var en jente fra Vestlandet som skulle trekke det lengste strået etter en ganske så spennende avstemming. Christine Gulbrandsen sang i tillegg også på norsk så for første gang siden 1988 skulle Norge bli representert med en norsk-språklig låt.

Mange fans likte det faktum at Norge stilte med en låt som hadde etnisk preg og var på norsk attpåtil. Så det var med godt mot vi dro til Aten.

Aten var en fin by det og finalen ble avholdt i det området hvor de olympiske lekene hadde vært avholdt noen år tidligere. Og det var deilig å ha en kafeteria utendørs hvor man kunne få litt sol på kroppen.

Åpningsfesten ble avholdt utendørs, der var det massevis av folk og veldig lite mat og drikke så ingen stor greie. Nok en gang var det 17.mai mens vi var der nede så vi hadde et 17.mai tog med den norske delegasjonen og en liten sammenkomst på den norske ambassaden etterpå.

Det ble også avholdt en nordisk fest på taket av ett hotell. Det ble passe sært når svenske Carola, norske Christine, danske Sidsel og finnene Lordi poserte på bilde sammen. Snakk om noen skjønnheter og noen beist.

Dette var en nordisk fest, men islandske Silvia Night kunne ikke komme på grunn av sykdom ble det sagt. Er vel ikke helt sikker på om det var helt sant, den damen viste å lage oppstyr. Hun var en karakter og den karakteren skulle liksom være en megastor diva. Før pressekonferansene startet fikk vi beskjed om å ikke se henne i øynene. En «journalist» spurte et spørsmål og ble så beskyldt av Silvia å ha sett henne i øynene. En sikkerhetsvakt ble tilkalt og denne store karen bar den kvinnelige journalisten ble båret ut undrer store protester. Og ikke alle som satt i salen skjønte at dette egentlig bare var skuespill. Faktisk var jeg den eneste som fikk spurt denne damen spørsmål uten at det ble bråk.

Mer bråk på den damen da hun var skikkelig frekk i kjeften under prøvene og kalte de som jobbet på scene idioter. Dette ble fanget opp av gresk presse og det var derfor hun ble pepet ut etter sin fremføring i semifinalen. Og hun kom bare på 13.plass og lagde også en dramatisk sortie utenfor hallen etter at sendingen var over. Alt i alt, håper hun hadde det gøy så lenge det varte.

Andre som gjorde seg bemerket var det litauiske bandet LT United. Nok en gang hadde «alle» tipper låten «We Are The Winners» en heller dårlig skjebne, men mot alle odds seilte de rett til finalen og der endte de på en flott 6.plass.

En favoritt som snublet til de grader i semifinalen var belgiske Kate Ryan. Kjempekul forhåndsvideo hjalp dessverre lite når fremføringen på scenen var såpass masete og rotete så da ble dette en av de største nedturene i denne konkurransens historie.

Over til finalen, svenske Carola var tilbake og hun ble tippet høyt opp på resultatlisten. Hvorvidt 5.plass var noen hun var fornøyd med må man nesten spørre Carola om. Hun tabbet seg litt ut på en av pressekonferansene da hun kalte den greske artisten Anna Vissi for gammel.

En som prøvde seg for første gang var russiske Dima Bilan. Ballettdanseren som kom opp av flygelet ble definitivt lagt merke til og 2.plassen skulle bli til noe bedre når han kom tilbake noen år senere.

Hari Mata Hari fra Bosnia og Hercegovina gav dette landet sin beste plassering noensinne med en 3.plass.

Christine Gulbrandsen endte på en helt grei 14.plass noe som betød av vi måtte ut i semifinalen året etterpå.

Selve finalen inneholdt 6 rolige låter før vi fikk den første skikkelige partylåten. En av disse 6 låtene var Norge så det ble en lang ferd før showet tok av. Men, når det tok av ble det show og noen av de som lagde dette showet var Mihai Traistariu fra Romania, Anna Vissi fra Hellas, Tina Karol fra Ukraina og Severina fra Kroatia.

Denne finalen fikk jeg se fra første rad, og derfor ble opplevelsen min enda større når min absolutte favoritt vant. Aldri verden hadde jeg trodd at en hard-rock-låt fra Finland skulle gjøre susen. Jeg var sikker på at dette ville være for mye for den ordinære seer som stemte, men da jeg satt på prøvene til finalen og så godt voksne grekere trampe takten til «Hard Rock Hallelujah» skjønte jeg vel at noe kunne vær på gang. Og jeg ble skikkelig glad når låten vant. Og jeg gav den lille finske pressedamen en skikkelig god klem atter at seieren var ett faktum. Og jeg spurte Lordi på en pressekonferanse om norske Wig Wam hadde inspirert dem til å delta i Eurovision og det hadde de. Så vi har en ørliten andel i denne seieren.

Og neste år skulle vi til Helsinki eller Helsingfors som man vist nok skal kalle det her i Norge.