Gode minner for 9 år siden

Dette året overtok Per Sundnes det musikalske ansvaret for vår så høyt elskede konkurranse og da han kontaktet meg før jul i 2007 og lurte på om jeg hadde lyst til å høre låtene som skulle være med i 2008 før alle andre var det naturligvis ikke nei i min munn. Snakk om å få julaften på forskudd og jeg må ha vært som ett barn på julaften da de 18 musikalske pakkene ble pakket opp en etter en. Og siden har det med at jeg og noen andre utvalgte har fått høre åtene før alle andre vært en fin tradisjon man har hatt sammen med NRK.

Av de 18 låtene var det vel låten til Ann-Mari Andersen «Andagassi» jeg bet meg mest merke i. Og den låten var heldigvis en av de to låtene fra første del-finale i Stavanger som gikk rett til finalen. Den andre derifra som gikk rett til finale var den nydelige låten til Veronika Akselsen.

Del-finale 2 gikk fra Kongsvinger og der måtte man jo dra. Der så man rockegruppe Crash! og Maria Haukaas Storeng få en finalebillett. Og etter at showet var over fikk vi hilse på Maria og hun var storfornøyd med å ha klart brasene da. Låten til Crash! var skrevet av Trond Holter som er medlem av Wig Wam. En av de andre låtene i samme del-finale var skrevet og fremført av band-kollegaen Åge Sten Nilsen. Men, han røk ut og endte sitt eventyr der.

Siste del-finale ble avholdt i Bodø, derifra var det Torstein Sødal og King of Trolls som fikk finalebilletten. De mere kjente Ole Ivars og Lene Alexandra fikk bare billett til Siste Sjansen-showet.

Og det showet som ble avholdt på onsdag i finaleuken var man tilstede på. Vi fikk bare se videoer av låtene og det ble Tinkerbells og Ole Ivars som fikk de siste finalebilletten. Men, for å illustrere hvor tett slike avstemminger kan være. Ifølge en som vet det aktuelle resultatet manglet Lene Alexandra bare 50 stemmer på å slå ut Ole Ivars.

Finalen i Oslo Spektrum ble ett storslaget show og pauseinnslaget til Jahn Teigen er gått inn i historien som et av de mest minneverdige noensinne. Man satt også på første rad dette året så man hadde kremutsikt til alt som skjedde på scenen. Og etter en ikke altfor spennende avstemming der det hele tiden var klart at det var «Hold On Be Strong» som kom til å vinne kunne Mira Craig og Maria slippe jubelen løs. Og på vei til scenen for å motta vinnertrofeet kastet Mira seg rundt halsen på meg. Mira er en kul dame.

Så skulle vi altså avgårde til Beograd. Dette hadde jo væt et litt urolig hjørne av Europa lenge og det var snakk på forhånd at det kunne bli litt bråk er nede. Å en liten smule skeptisk var man, men det skepsisen ble fort tatt livet av. Riktignok bodde jeg på ett hotell bare noen meter unna den McDonalds’en noen hadde brent ned noen uker før grunnet hatet mot amerikanerne. Men, bortsett fra at det var noen utbombede hus igjen så var absolutt Beograd en hyggelig by.

En kveld en stor gruppe av oss gikk ut og spiste i gamlebyen kom det noen karer som spilte og underholdte gjestene. De spurte hvor vi var fra og da vi svarte Norge fremførte de låten til Åge Aleksandersen «Lys Og Varme» på bortimot perfekt norsk. Og når 7 stykker spiser og drikker for kun 1.100 kroner så blir det jo en flott aften.

Dette året debuterte Aserbajdsjan og det merket man definitivt. De arrangerte likegreit en gratis utekonsert der både noen av årets artister og noen tidligere artister deltok. Hele 25.000 dukket opp og siden man var så heldig at man hadde presseakkreditering fikk man komme back-stage. Og der fikk man treffe blant annet Dana International.

Den norske festen var på den norske ambassaden. Og der var Maria og Mira som etter hvert ble litt av en to-spann ett naturlig midtpunkt. De to fikk også masse oppmerksomhet på åpningsfesten. Den siste festen jeg vil nevne er den islandske. De stilte med en partylåt, så da hadde man også skikkelig party på en klubb som lå langs elven.

Nytt av året var at man endelig bestemte seg for å ha to semifinaler og det var bare de 4 store pluss arrangørlandet som var direkte kvalifisert til finalen.

Fra første semifinale husker vi kanskje best Dustin The Turkey fra Irland. Denne dukken skapte mye oppstyr, men var langt unna å kvalifisere seg til finalen. Ellers var det vel ingen store overraskelser når de ti landene som gikk videre ble lest opp. Vel, produsenten av showet valgte at Norge skulle leses opp sist. En av kordamene for Norge sa til meg at før hver ny låt ble lest opp stod det kameramenn foren ett par tre av delegasjonene. Men, da det bare var en plass til i finalen stod det ingen foran Norge. Så de trodde noen sekunder at finaleplassen hadde gått fløyten. Men, da program-lederne ette de lengste sekundene i MGP-historien sa «Norway» hoppet en kameramann frem og fikk filmet jubel-scenene til jentene våre. For øvrig er det verdt å merke seg at Dima Bilan fra Russland «bare» kom på tredjeplass i denne semifinalen, men han skulle komme sterkere tilbake.

Siste gode minne fra denne semifinalen var pressekonferansen etterpå. Der skulle alle de kvalifiserte landene trekke startplassen i finalen. Og sammen trakk Maria og Mira startnummer 25. For en kveld dette ble. Og da de møtte pressen dagen derpå var det to meget fornøyde damer vi fikk prate med.

Fra andre semifinale husker jeg Csesy fra Ungarn, hun hadde en veldig nydelig låt, men publikum sa nei takk og låten kom på siste plass. For øvrig kom svenske Charlotte Perrelli seg til finalen md ett nødskrik. Egentlig kom hun på 12 plass poengmessig, men siden den profesjonelle juryen hadde henne såpass høyt oppe fikk hun hoppe 2 plasser frem på resultatlisten og var dermed i finalen.

Hvem husker man så fra finalen. Norge hadde en aksje i den tyske låten siden Hanne Sørvaag var en av komponistene. Jentene i No Angels var kule nok de, men sang-messig vardet totalt krasj. De var skjærende falsk til tider og havnet fortjent langt ned på listen. Frankrike stilte med Sebastian Tellier som var ett stort navn i sin genre, men det stemmende publikum brød seg ikke så mye om det. Langt ned på listen kom han også.

Islandske Euroband hadde årets partylåt sammen med ukrainske Ani Lorak. Og spesielt sistnevntes fremføring ble lagt merke til. Det var sjeldent kult og tenke seg til at svenske artister mente hun var en kopi av deres artist. Snakk om mangel på innsikt.

Det var i grunn mange damer som gjorde seg bemerket dette året. Både greske Kalomira og armenske Sirusho fikk flotte plasseringer og rett bak dem kom våre egen Maria. En flott 5 plass er absolutt ingenting å være flau over og fra våre nordiske naboer fikk vi 2 x 12 og 2 x 10.

De gutta som gjorde seg mest bemerket var vel bosniske Laka og aserbajdsjanske Elnur og Samir. Sammen med latviske Pirates Of The Sea skapte de masse stemning i salen.

Til tross for mange sterke damer var den en kar som trakk det lengste strået. Russiske Dima Bilan kom til sin andre finale og endelig var det Russland sin tur til å vinne en finale. På scenen var den en mini-skøytebane og en fiolin til verdi på over 20 millioner så da var det kanskje på sin plass at de vant.

Min favoritt dette året er enkel å finne. Karene fra Kroatia i Kraljevi Ulice og gjesterapperen 75 Cents sjarmerte meg i senk. Dette er rett og slett en deilig låt og jeg blir i godt humør av å høre på den låten.