Gode minner for 6 år siden

Etter et meget travelt år var det i grunn helt greit at man skulle seg en tur til Tyskland på vårparten. Men, først skulle vi jo ha norsk finale.

Etter det heller labre resultatet i den internasjonale finalen gikk interessen litt ned blant de som sendte inn låter. Men, kvaliteten på låtene gikk ikke ned av den grunn.

Nok en gang var de 21 låter som kjempet som seieren og første delfinale fant sted på Ørland. Dette lille stedet har en svær hangar så da er det plass til å ha det gøy. Og gøy ble det, spesielt for Helene Bøksle og duoen Åste & Rikke som kom seg til finalen.

Neste delfinale fant sted ute i havgapet i Florø. Her var det gruppen Babel Fish og Hanne Sørvaag som dro inn mest stemmer.

Tredje og siste delfinale fant sted i Skien og der var man til stede. Dette var uten tvil den beste av disse delfinalene og det var nesten litt rart at låtene var såpass skjevt fordelt på de forskjellige TV-sendingene.

Det ble The BlachSheeps og Stella Mwangi som fikk seg tur direkte til finalen. Og overraskende ble en av de store forhåndsfavorittene Noora Noor slått ut.

Siste Sjansen-showet i Sarpsborg avgjorde at gruppene Sie Gubba og The Lucky Bullets som gjorde artistlisten til finalen komplett.

Nok en gang var det topp stemning i Oslo Spektrum og med en overbevisende stil var det Stella Mwangi som dro inn over 125.000 stemmer en låten som kom på andre plass.

I ukene før man dro til Düsseldorf var Norge nevnt som en av favorittene så det var med godt mot man dro avgårde.

Tyskere er kjent for å være punktlig, men dette året glapp akkurat den egenskapen grundig for dem. De fleste øvelsene var grundig forsinket så de øvingstidspunktene som var satt opp ble etter hvert passe veiledende. Men, den tiden vi ventet tilbrakte vi gjerne i den kaffebaren på pressesenteret som serverte gratis kaffe dagen lang. I tillegg til kaffe fikk vi også delt ut epler. Ble faktisk litt lei epler etter en stund.

Dette er faktisk siste årets jeg var tilstede på en åpningsfest. Disse har blitt eksklusivt bare for delegasjonene og ett bekjentskap i den greske delegasjonen gjorde at man kom seg inn på festen. Og festen var kul den. Traff mange av artisten og hadde det generelt gøy.

Alexander Rybak var journalist for NRK dette året og han gjorde furore overalt hvor han begav seg. Jeg fikk han inn på den San Marinske-festen og måtte etter en stund ta oppgaven som bodyguard for ham. Alle ville ta bilde med ham og noen måtte nesten organisere kaoset som oppsto.

Koselig ble det også da den russiske og norske artisten møttes på deres felles hotell for en sammenkomst. Og veldig koselig var det når det norske delegasjonen dro på piknik i en park.

Over til musikken. Allerede som låt 2 sang Stella i første semifinale og godt plassert på første rad var det gøy å oppleve den flotte stemningen hun skapte i salen. Det var i grunn ganske så mange låter som hadde bra partyfaktor i denne semifinalen og det er vel kanskje derfor at så mange av dem gikk på snørra ut denne semifinalen.

To låter kom på 11.plass bare ett fattig poeng ban 10.plassen så her var det kamp på kniven for å kvalifisere seg. Jeg har vel sjelden vært så skuffet når jeg innså at Norge ikke hadde kvalifisert seg til finalen. Riktignok fikk Stella problemer med stemmen og man hører at hun ikke er helt heldig vokalmessig. Tidlig startnummer gjorde ikke sakene bedre heller da. Hvis noen skal nevnes fra denne sendingen må det være den portugisiske gruppen Homens Da Luta. Snakk om lurete gjeng med godt humør.

Andre semifinale hadde også mange sterke låter og også en tilbakevendende vinner Dana International. Den damen vet å gjøre furore og klarte det med glans denne gangen også. Men, det hjalp sørgelig lite på poengfronten dan det kun ble 15 plass på henne. Og nok en gang fikk låten på 11.plass bare ett poeng mindre enn 10.plassen så dette var virkelig året med de små marginene. Bulgarske Poli Genova hadde en knallsterk fremføring uten at det hjalp for å kvalifisere seg til finalen. Hun skulle riktignok få oppreisning noen år senere.

Det var ingen klar kandidat til å vinne finalen dette året så den aserbajdsjanske seieren kom bare sånn passende overraskende. De dro inn poeng fra det fleste og det skulle vise seg å være vinneroppskriften dette året. Og som vanlig hadde våre aserbajdsjanske venner masse svenskehjelp.

Til en forandring hadde de de fem store (Italia var endelig tilbake) gode låter og plasserte seg stort sett bra. Frankrike var lenge den største vinnerkandidaten, men artisten Amaury Vassili klarte ikke å levere varene når det gjaldt som mest. Det klarte den britiske gruppen Blue, men det ble ikke mer enn 11.plass likevel. Rett bak tyske Lena som likegodt deltok igjen året etter at hun hadde vunnet.

Heldigvis for våre svenske venner var de tilbake etter fjorårets fadese og Eric Saade fikk en flott tredjeplass bare 4 poeng bak Italia som gjorde et comeback med stor suksess. Det var mange låter som totalt endret plassering på resultatlisten i forhold til den de fikk i semifinalen. Hellas slo Aserbajdsjan i semifinalen, men i finalen ble det bare 7.plass på dem. Moldova kvalifiserte seg med et nødskrik til finalen, der kom de på en flott 12.plass og slo dermed de fleste av de låtene som var foran dem på listen i semifinalen.

Jeg sliter litt med å finne min favoritt fra dette året, så da tar jeg likegodt å slenger inn den låten som kom på sisteplass i finalen. Sveitsiske Anna Rossinelli hadde en trivelig låt som gir med en godfølelse hver gang jeg hører den. Og det er jo en bra kvalitet på en låt.

Og året etterpå skulle man virkelig dra langt av gårde på Grand Prix-tur.