Gode minner for 4 år siden

21 år etter min første internasjonale finale var på en måte ringen sluttet. Jeg skulle tilbake til den byen jeg startet dette eventyret i Malmø.

Men, først norsk finale og en av de store spenningsmomentene dette året var at Per Sundnes hadde sagt takk for seg som musikk-ansvarlig og han overlot stafett-pinnen til Vivi Stenberg.

Ellers var opplegget likt foregående år, tre del-finaler med 7 sanger i hver, hvorav 3 låter skulle kvalifisere seg til finale + at det ville bli valgt ut ett bidrag blant de utslåtte til finalen.

Første del-finale var denne gang i Steinkjer. Ganske så mange kjente artister med dette året og herifra var det Vidar Busk, Gromth med Emil Solli-Tangen og Datarock som seilte til finale.

Hvor mye seiling det var i den andre del-finalen i Florø vet jeg ikke, men uansett det var Annsofi, Fjellfolk og Margaret Berger som fikk finalebilletten. Annsofi hadde Alexander Rybak som komponist for sin låt så endelig prøvde han seg på nytt i en norsk finale.

Turen gikk til Larvik for meg og de artistene som skulle kjempe om de siste finalebillettene. Låtene ble ropt opp i resultatrekkefølgen så først ropt opp ble tredjeplassen som gikk til Gaute Ormåsen og deretter ble Sirkus Eliassen som fikk andreplassen ropt opp. Deretter forventet vel i grunn de fleste at gruppen Gothminister skulle bli ropt opp. Men, den gang ei, til hennes egen meget store overraskelse var det Adelen som ble ropt opp.

Som forrige år var det en låt fra siste del-finale som fikk den siste finaleplassen og gruppen Lucky Lips følte seg sikkert heldig på grunn av det.

Nok en gang var det topp stemning i Oslo Spektrum, men på TV var dette faktisk en av de MGP’ene men lavest seertall. Og antallet stemmer vinnerlåten trengte var knapt nok over 100.000. Og de stemmene var det Margaret Berger som fikk, hun gjorde et aldri så lite comeback i musikk-bransjen med denne låten. Men, den største hiten var det likevel låten som kom på andre plass sunget av Adelen som fikk. Men, jeg tror vel likevel at det norske folk valgte riktig sett med Grand Prix-øyne.

Dette året var NRK veldig miljøvennlig og tok bussen til Malmø, satt på ett torg i Malmø og så faktisk at bussen kom.

De første årene jeg var på internasjonal finale var det å gå på festene veldig viktig. Det har blitt mindre og mindre viktig for meg, dette året husker jeg nest at jeg den første uken en kveld var på Euro-Fan-Cafeen og så på den internasjonale finalen fra 1985. Alltid kjekt å se den seieren på nytt. Var også på en fest i Euro-Club der man traff Bobbysocks. Elisabeth Andreassen la ut ett bilde av oss sammen på Facebook og da hadde svenske Christer Lindarv spurt om hva i all verden det var vi gutta hadde på seg. Kule manne-klær Christer, noe du ikke vet noe så mye om akkurat.

Var også på en hyggelig nordisk fest der man fikk treffe alle de nordiske artistene og det skulle jo vise seg at vinneren var der også.

Em annen litt spesiell episode var at jeg på NRK-bloggen min etter den første hele gjennomkjøringen av den første semifinalen syntes at programlederen Petra Mede ikke så helt bra ut. Hun brukte nemlig ikke noe sminke. Dette måtte jo en svensk journalist oppdage og jeg ble spurt noen kritiske spørsmål. Uansett, jeg kom muligens ut som litt slem og i kommentarfeltet fikk de svenske virkelig slått seg løs. Det var ikke måte på hvor slem og stygg jeg var. En tid var dette den mest leste nettsaken på denne nettsiden, og en halvtime senere var kommentarfeltet stengt. Så jeg fikk muligens mitt pass påskrevet til gangs.

Over til låtene, første semifinale hadde mange sterke låter og det var kanskje ikke mange overraskelser når de ti finaleklare låtene ble ropt opp. Personlig synes jeg vel at det kule bidraget til Montenegro kunne fått seg en tur til finalen på bekostning at en av de andre.

Andre semifinale hadde med den norske låten og Margaret fikk en flott tredjeplass her, ett surt lite poeng bak Hellas som knep andreplassen. Akkurat dette fikk Margaret hevn over i finalen. Jeg vil nesten påstå at denne semifinalen var en god del bedre kvalitetsmessig enn den første og mange gode låter måtte se seg slått ut. Spesielt bitter synes jeg det var at Bulgarias bidrag ikke fikk en finaleplass.

Alle de nordiske landene klarte å kvalifisere seg til finalen og det har de klart bare en gang siden. Finske Krista Siegfrids sang om å gifte seg, i brudekjole og skapte god stemning i salen. Det samme gjorde tyske Cascada. Hviterussland hadde et sjeldent besøk i finalen, men Alyona Lanskaya klarte den biffen med sydlige rytmer. Litt mere avslappet partystemning klarte ungarske ByeAlex å skape, men dronningen av partylåter dette året ble Margaret Berger. Den flotte fjerdeplassen og faktisk den låten de nordiske juryene likte best er det beste beviset på dette.

Party eller ei, på toppen var det litt mer rolige låter som skulle regjere. Det vi husker best av tredjeplass-låten fra Ukraina var den kjempen som bar artisten Zlata Ognevich inn på scenen. Han var ganske mange centimeter over 2-meters-listen, jeg stod ved siden av han en gang og han var svær.

En som ikke var så stor var Farid Mammadov fra Aserbajdsjan. Et helt unik show på scenen ble lagt merke til og han fikk en helt fortjent andreplass.

Førsteplassen gikk til danske Emmelie de Forest. Jeg har vel aldri helt klart å like denne låten, men showet var flott sammensatt så da var det vel en helt greit seier da.

Min personlige førsteplass er det liten tvil om. Nederlandske Anouk og låten «Birds». Etter min mening var det en skam at denne «bare» kom på 9-ende plass. Men, på den andre siden så er ikke jeg bortskjemt med at min favoritt-låt gjør det bra så jeg burde være vant til dette.