Gode minner fra i år

Etter at Grand Prix-turen til Stockholm ikke ble plagsomt vellykket var det med stor spenning vi ble presentert for 10 nye låter som skulle konkurrere om en tur til Kiev.

Nytt av året var også at utenlandske jurygrupper skulle være med å bestemme hvilke 4 låter som skulle komme til gullfinalen.

Mest oppmerksomhet før finalen fikk de tre «gamle» traverne Kristian Valen, Rune Rudberg (band) og Ammunition som har Åge Sten Nilsen som frontfigur.

Kjendisstatusen til tross, det var bare sistnevnte som kom seg til finalen sammen med Ulrikke, JOWST og Elin & The Woods. Sistnevnte var størst favoritt til å vinne i de fleste kretser, men slik skulle det altså ikke gå.

Etter at de internasjonale juryene hadde sagt sitt var det JOWST som ledet knepent. Men etter at folkets stemmer var talt opp var det liten tvil om at de Joakim og Alexander var best likt. Riktignok trengte de bare 46.604 stemmer for vinne, nesten 6000 stemmer foran andreplassen.

JOWST-gutta tok det faktum at de skulle representere Norge veldig alvorlig. I ukesvis reiste de rundt i Europa og promoterte sangen sin og fikk dermed en flott oppladning til det hektiske opplegget det er å representere norske i Eurovision.

Det var en smule kaos før vi kom oss av gårde til Kiev, men når øvingene startet var det meste på plass og i grunn gikk alt i overmåte bedre enn man kunne frykte.

Det var kult å komme tilbake til en by man hadde besøkt 12 år tidligere. Det var noen forandringer der, jeg gikk til den hallen hvor arrangementet var 12 år tidligere og ble totalt forvirret. For hotellet jeg bodde på lå jo rett ved siden av hallen, men det var jo ikke noe hotell der lenger. Heldigvis traff jeg en kar som kunne fortelle meg at hotellet hadde ligget der den store fotball-stadionen nå lå. Den var blitt bygget til EM i fotball som var i Ukraina for noen år siden.

Kiev hadde veldig hyggelige priser og byen er i grunn også veldig hyggelig. Den norske ambassadøren inviterte oss på besøk og der var også den norske delegasjonen. I en hyggelig bakhage i byens beste strøk koste vi oss i flere timer og gutta i JOWST og de andre som var med på scenen fremførte låten akustisk. Og låten fungerte som bare rakker’n i de versjonen også.

Vi ble også invitert på den nordiske festen på en av de bedre hotellene i byen. Koselig med nordiske samhold og alle så ut til å trives.

Men, over til låtene, i første semifinale var det mange sterke låter og en av de låtene som var tippet høyest var Finland. De hadde slitt med å kvalifisere seg noen år, men «alle» var sikker på at nå skulle de få en finaleplass å juble for. Men, den gang ei, som lyn fra klar himmel ble de ikke ropt opp. Det ble heller ikke Island så de to landene har hatt noen strie år i Eurovision-sammenheng. Heller ikke montenegrinske Zlavko med tidenes flette klarte å imponerer nok til å ta seg til finalen.

Norge deltok i andre semifinale og kom på en flott femteplass der. Også i denne semifinalen fikk vi en reell skrell. Estland var høyt tippet hos mange og gjeipen hang langt nede hos mange da de ikke ble lest opp. Danmark fikk kreket seg til finale med ett nødskrik bare noen fattige poeng foran Serbia og Sveits. Uansett, ett av de hyggeligste øyeblikkene noensinne i Eurovision sin historie skjedde i pausen. Makedonske Jana informerte at hun var gravid og da gjorde typen det eneste rette. Han fridde til henne og gleden over det gjorde forhåpentligvis tapet av finaleplassen mindre tung å bære.

Før vi dro til Kiev var det i grunn ikke snakke om hvem som skulle vinne, men hvor stor seieren til italienske Francesco Gabbani skulle bli. Det ble til og med spekulert hvor i Italia 2018-finalen skulle være. Men, det skjer noe i smøreboden når de skal ut på Grand Prix-skiløpet. Og selv om de er i fremragende form så smører de seg bort på en eller annen måte. Og det ble bare en 6.plass. Selv Norge lå foran den på resultatlisten etter at de profesjonelle juryene hadde stemt.

Årets overraskelse på resultatlisten må vi kunne kalle både Belgia, Moldova og Bulgaria. To unge flotte artister og noen moro-gutter fa Moldova var akkurat det Europa trengte for å få en fin lørdagskveld.

Norge kom på en flott 10.plass, men det var absolutt ingenting man kunne gjøre med en keitete kar fra Portugal. Han brøt omtrent alle regler som gjelder for TV-opptreden. Han ser knapt nok inn i kamera, men hva gjør vel det når man stiller med en låt som selv på portugisisk er så forførerisk vakker som låten hans var.

Og endelig etter mange år var jeg enig med hele Europa om at jeg skulle få meg tur til Lisboa neste år og at rett låt endelig vant.