Ta en spansk en

Uvanlig nok er en av årets låter i MGP helt på spansk. Og det blir spennende å se hvordan låten til Alejandro Fuentes blir mottatt av det norske publikum.

Skulle den vinne vil det ikke være første gang Norge sender en låt med spansk tittel. Vi husker låten til Guri Schancke vi sendte avgårde til Helsinki i 2007.

Sangen til Guri het «Ven A Bailar Conmigo», men resten av låten var på stil og dansesikker engelsk. Og Guri har bør ikke skjemmes over innsatsen hun hadde, en 18 plass av 28 låter er ikke så gærnt.

Skulle Alejandro vinne og dra avgårde til Lisboa vil han være den første som synger en låt på spansk uten å representere dette landet. Det har riktignok vært noen få låter med spanske titler, men helspansk har ingen vært så vidt jeg kan huske.

Da Eurovision startet i 1956 var det ingen språkregler, men det var underforstått at man skulle synge på et av sine nasjonalspråk. I noen tidlige bidrag ble det leflet litt med andre språk, men man holdt seg stort sett til sitt eget språk.

Så vidt jeg vet var det i 1965 at noen litt overraskende valgte å synge hele sangen sin på ett «fremmed» språk. Og det måtte jo være en svenske som gjorde det

Ingvar Wixell skulle egentlig ha sunget «Annorstädes Vals», men valgte å synge på engelsk og da het den «Absent Friend». Dette kom såpass overraskende på EBU at de etter den finalen bestemte at man måtte synge på sitt nasjonale språk.

Noen år på 70-tallet kunne man synge på valgfritt språk, så var det tilbake til nasjonale språk til vi kom frem til 1999. Og fra den tid har man kunne synge på valgfritt språk.

Nå velger de fleste å synge på engelsk når man først skal synge på «utenlandsk», men det har vært hederlige unntak.

Kan vel trekke frem ett som gjorde furore for noen år siden. Østeriske ZOE tok en fransk en og sang «Loin d’ici» til stor begeistring for mange og er verdt ett gjenhør.