Et av årets MGP-bidrag spør hvem vi er egentlig og det er ikke ett helt lett spørsmål å svare på.
Vel Grand Prix-fans er en veldig differensiert gruppe mennesker. Noen bare elsker de typiske Grand Prix-slagerne, andre hater dem som pesten.
De sistnevnte blir kanskje mer lykkelig av sær jazz fra Albania eller tøff rock fra et eller annet østblokk-land.
Det er faktisk det som er gøy med å være Grand Prix-fans, selv om musikksmaken vår spriker som bare det, er det den felles kjærligheten for denne over 60 år gamle konkurransen som er fellesnevneren.
Og til forskjell fra for eksempel fotball-fans så sloss ikke vi får «vårt» land. Man kan faktisk mislike sitt eget nasjonale bidrag ganske så sterkt, men på internasjonale finale, det skal man.
Så fred og fordragelighet er vel den beste måten å beskrive forholdet mellom Grand Prix-fans.
Joda, på nettsteder der man kan si meningen sin kan det gå varmt og det vil alltid finnes mennesker som ikke respekterer andres mening og føler at de er i sin fulle rett til å si hvor idiotisk dumme disse med annen mening er.
De har et monster inne i seg og det er jo en fortreffelig overgang til låten jeg spiller i dag. For den har jo en helt klar kobling til den låten som spør om hvem vi er.
Nyeste kommentarer
Det var Ilse de Lange som stod bak vinnerbidraget fra 2019. Hun introduserte Duncan Laurence for utvelgelseskomiteen.
Vel, ligner for mye på "Shallow" for min smak
Den desidert beste låta ble fremført av en italiener i pausen før resultatene kom. Det sier litt
Helt enig👍