Vi kom oss til finalen

Som ventet klarte vi å ta oss til finalen, men likevel ble det ikke helt den festkvelden vi hadde ventet oss.

Har du noen gang fått en gave du har ønsket deg lenge, men så får du den i en farge du ikke liker. Du blir glad, men ikke kjempeglad.

Det var vel litt slik vi norske fans følte oss i går siden vi raste ned på oddsen etter at vi hadde sunget.

Nå skal det sies at denne så berømte oddsen i år oppfører seg som en vrang tenåring. Skifter mening hele tiden og er ikke alltid til å stole på.

For meg sier den ustabile book-maker-listen at det kan bli en veldig spennende avstemming i morgen. Der er ingen åpenbar vinner og hvordan du gjør det på juryfinalen i kveld og selveste finalen i morgen vil avgjøre alt.

Og Norge er fortsatt en av de landene som kan finne på å vinne. Den største favoritten traff jeg forresten akkurat rett utenfor hotellet der vi begge bor. Vi er på hei-stadiet vi og jeg fikk en god klem og "Thank you love" når jeg ønsket henne lykke til. Og det er ikke plagsomt mange her som vil sukke dypt hvis Kypros skulle få sin første seier.

Jeg fikk ikke sett Alexander øve da jeg har vært på det årlige presidentmøte for Grand Prix-klubbene. Men, de som var her sa Alexander var veldig mye bedre i dag enn i går så det er ett veldig godt tegn da.

Vel, føler litt for å gå ut i solen igjen, den varmer godt her nede, live-blogger i kveld og gir alle sangene terningkast. Og når alle han sunget vil jeg tippe hvem jeg tror vinner.