Noen flere etter-tanker

Sånn en liten uke etter at vår julekveld er over og alle de som håpte at Israel skulle være i pakken de pakket opp og antagelig fortsatt smiler bredt, kan det kanskje være på sin plass å se litt tilbake på det som hendte litt mer i detalj.

Netta fra Israel endte med å vinne en forholdsvis klar seier. Hennes i grunn alvorlige budskap pakket inn et litt underlig, sært og egenartet papir falt i smak hos de som stemte. Og det er aldri feil låt som vinner Eurovision. For rett låt er den som likest best av de som stemmer, uansett sammensetning av disse.

Den lille stunden siden hun vant har landet hun representerte vært mye i nyhetene av ganske så mindre hyggelige grunner. Ikke det at konflikten er av ny dato, det var vel spesielle hendelser denne uken som gjør at ting har blusset opp.

Jeg vet at det på Island nå er en underskriftskampanje for at landet skal boikotte neste års arrangement. Og det sies at islandsk TV ønsker diskusjoner med sine andre nordiske kollegaer om hvordan man skal forholde seg til dette.

Nå er det heldigvis lenge frem til mai neste år og mye kan skje både i positiv og negativ retning. Men, det er vel ingen tvil om at noen land som vinner skaper mer hodebry enn andre land for eieren av ESC-konseptet EBU.

Noen mener kanskje at Kypros som fikk ny «personlig» rekord resultatmessig hadde vært en bedre vinner. De ledet bettingen de siste dagene før finalen, men det er mulig at Eleni ble for opptatt av å ha en så perfekt fremføring at hun rett og slett glemte å gi oss litt av den sjarmen hun faktisk hadde masse av.

For jeg mener at også på sjarme-fronten var det Netta som tok det lengste strået.

Tror vel at Østerrike er storfornøyd med å ende på tredjeplass i år. Det er vel grunn den sterke fremføringen til Cesar som tok dem dit. Det er også gledelig at 3 av de 5 store endte på øverste halvdel av resultatlisten, det begynner å bli en stund siden det hendte.

Hva med Norge da? Jeg tør vel påstå at 15.plass var en del under det de flest trodde. Gledelig nok vant vi semifinalen vi deltok i, men i finalen var vennligheten fra de som stemte rimelig fraværende.

Det var bare 4 land fra andre semifinale i topp-15 resultatlisten i finalen. Med andre ord hele 6 av de 10 sist plasserte i finalen kom fra vår semifinale.

Det som er mer bemerkelsesverdig med Norge er at de falt fra 1 plass i semifinalen til 15 plass i finalen. Dette er en negativ rekord som det kan bli vanskelig å slå. Tidligere var det det greske bidraget fra 2011 som hadde rekorden for størst fall på resultatlisten. Hellas vant sin semifinale i 2011 og endte på 7.plass i finalen. Med andre ord en «dobling», kanskje ikke den doblingen man ønsker seg.

Hvordan forklare dette da. Vel jeg tror vel at det på tirsdags- og torsdagskveldene er litt mer familie-folk som ser på og stemmer. På lørdag derimot er det kanskje gjennomsnittlig litt mer yngre publikum og for dem var det meget mulig andre låter som fristet mer å gi partystemmene til en vår låt. Sånn skjer og jeg mener vi uansett skal være fornøyd med Alexander Rybak sin innsats.
Vi kom på kartet, men det var litt for få som ville reise hit poengmessig.

Bedre lykke neste gang Norge sier nå bare jeg, slusene for å sende inn låter til 2019 er allerede åpnet så har man en komponist i magen er det bare å slå seg løp

Og gratulerer med nasjonal-dagen vår alle sammen.