Hvorfor kom Island på 43.plass

Så er det på tide å starte årets nedtelling fra det landet som gjorde det dårligst til vi ender opp med det landet som vant. Og komme med min forklaring på hvorfor det gikk som det gikk for de enkelte landene. Landene rangeres etter det antall poeng de fikk først og fremst i finalen, men for de som ikke kom så langt er det poengene de fikk i semifinalen som gjelder.

Og i år er det våre "naboer" ute i havgapet som endte opp helt nederst blant alle de 43 landene som deltok i år. Og det er jo ikke en spesielt flatterende plassering å ende opp på.

Siden de kom på en meget velfortjent 2.plass i 2009 har det i grunn bare gått nedover for dette landet i ESC. Og for 4 år på rad kvalifiserte de seg ikke til finalen og i år endte de like greit helt nederst. Det er en plassering de ikke har hatt siden 2001 da de delte sisteplassen med Norge.

Det er snakk om at Island muligens boikotter neste års arrangement grunnet det faktum at Jerusalem høyst sannsynlig blir arrangør-byen. Vel, dem om det, kanskje de (Island altså) hadde hatt godt av ett års pause?

Det er ganske åpenbart at de som velger låtene til den islandske finalen ikke helt er i stand til å finne låter som kan gjøre det bra internasjonalt. Og ifølge det jeg har hørt surmules det litt fordi noen komponister "alltid" får med en låt eller flere.

Ari Olafsson, som uten tvil har det vokale på plass klarte faktisk ikke å få en stemme fra de som tok opp telefonen og stemte. Det var bare de profesjonelle juryene som så noe i årets låt og de hviterussiske jurymedlemmene mente faktisk dette var 1.semifinale sin 4 beste låt.

Men, stakkars Ari, som hadde sjarmen inne serverte oss en gråstein av en låt som selv ikke den mest erfarne artist hadde klart å få til å skinne bare litte grann. Det er noe hjelpeløst gammeldags over denne låten. Og da snakker vi gammeldags med negativt fortegn.

For vil mange si at fjorårets portugisiske vinner også var en gammeldags låt, men den hadde en stemning og nerve i seg som fanget og fenget publikum, det manglet årets islandske låt totalt.

Nå skal det sies at fremføringen heller ikke gjorde det grann for å forsøke å løfte låten, så det var vel liten tvil om at Ari i grunn sang i motbakke. Og når det mest spennende i hele fremføringen var Ari sin litt spesielle dressjakke så sier det i grunn det meste.

Og det er i grunn vanskelig å si hvordan denne låten kunne vært bedre fremført, til det er den i grunn for intetsigende, selv om jeg personlig syntes den var sånn småpen. Og nå er det nok den gammeldagse versjonen av meg som liker dette.

Som alle vet, når man er på bånn kan det bare gå en vei og det er oppover. La oss håpe at våre islandske venner tar seg selv i nakken og får de beste artistene og komponistene på Island til å brette opp ermene og få ett respektabelt resultat igjen.