Minneverdige israelske låter del 5 av 15

Vi entrer det seneste tiåret og det med en låt som gjorde det dårlig.

Og den heller tvilsomme æren tilfaller en tidligere vinner faktisk.

Dana International hadde riktignok vært tilbake som komponist i 2008 med en hederlig plassering, men ønsket altså å prøve seg igjen som artist også.

Hun vant den israelske finalen i 2011 sånn passe greit og dro med friskt mot til finalen i Düsseldorf.

Men, med bare en 15 plass i sin semifinale var hun i grunn milevis unna en finaleplass.

Som vanlig stjal hun masse oppmerksomhet på pressekonferanser og i pressen ellers, men så var det den greia med å ha en god nok låt da.

For den var i grund ganske så tamme greier, ja rett og slett på grensen til sånn passe barnslig.

Og man kunne med trygghet fastslå at frøken International ikke hadde kastet bort mye av tiden (eller pengene hun tjente) siden hun vant på å utvikle sine vokale ferdigheter.

I tillegg virket hele fremføringen litt sånn uinspirert og den feministiske styrken hun hadde på fremføringen av «Diva» var stort sett borte.

Men, kjolen designet av Jean Paul Gaultier var et høydepunkt da.

Greit nok at låt-tittelen «Ding-A-Dong» hadde vunnet før, så kanskje det var den manglende A’en i «Ding Dong» som gjorde utslaget?

Tror vel i grunn ikke det, sannheten er vel mer at returnerende vinnere i ESC-sirkuset har en veldig stor fallhøyde når de deltar på nytt.

Bare spør Alexander Rybak, uansett Dana International er ett ikon å vår Grand Prix-verden og låten hennes fra 2011 er ikke så dårlig da.