Var alt bedre før - programledere

En særdeles viktig del av vårt favorittprogram er programlederne. Og i takt med at programmet har vokst har også antall programledere vokst også.

Senest i år måtte det hele fire stykker til for å lose oss seere gjennom mange timer med Eurovision.

Helt tilbake i startåret 1956 skjedde noe som ikke har skjedd senere. Det var en mann som ledet showet helt alene og det har faktisk ikke skjedd senere.

De neste 21 Eurovision’ene var det damene som styrte programmet før når deltagerantallet kom opp i 20 i 1978 at en mann sammen med en kvinne fikk være med på programleder-morroa.

Om det var en slags protest mot denne kvinnedominansen vites ikke, men der er kun i fjor i Kiev at damene glimret med sitt fravær i programlederjobben. Men, det måtte tre karer til for å klare jobben da.

Noen må trekkes frem naturligvis.

Britiske Katie Boyle gjorde jobben ikke mindre enn 4 ganger og for en avslutning hun hadde på karrierer med å være med på å starte ABBA sin i 1974.

Den seieren gjorde at vi tok turen til Stockholm og da fikk Karin Falch jobben. Og det er jo utrolig dumt å ha en dårlig dag på jobben når det er snakk om en jobb som varer bare tre timer og hele Europa ser på.

Hun rotet det til mange ganger under avstemmingen spesielt og med en resultattavle som levde sitt eget liv av og til kom legendarisk kommentarer som «Put 3 points on the Turkey» og "How much is seven in France».

Da Norge endelig vant var det høylytte diskusjoner om hvem som skulle få et så viktig verv på sine skuldre, argumenter for og mot de aktuelle kandidatene ble ramset opp. Men, jeg tror de alle fleste er enig i at valget av Åse Kleveland var det riktige.

Uansett, Åse måtte bokstavelig talt hoppe etter Wirkola og tror vel også her at de fleste er enige at hennes hopp ikke var lenger eller bedre stilmessig enn Lill Lindfors.

Det er noe med tilstedeværelsen og en ektefølt evne til å formidle på en naturlig måte som var Lill sin vinneroppskrift. Og med den humoren hun fremviste i den legendariske «kjolemissen» så er det ikke vanskelig å kåre henne til ett ikon blant programledere.

Og siden kjolemissen var av det hemmelige slaget ble det etter den tid et krav at generalprøven skal være helt lik finalen av hendelser, så slike overraskelser vil vi aldri se igjen med mindre de er uplanlagt.