Var alt bedre før - avstemming

Skal man være helt ærlig så er vel hovedgrunnen til den store suksessen til Eurovision at det er en avstemming.

Hadde det «bare» vært ett TV-program der land fikk vise ett innslag fra sin musikk-kultur av det populær-folkelige slaget hadde dette TV-programmet neppe feiret 5-års-jubileum en gang tror nå jeg.

Det er faktisk slik at i enkelte land går seertallene opp underavstemmingen så dette er noe «alle» vil ha med seg.

Det er kun det første året i 1956 vi ikke vet resultatet av avstemmingen.

Men, såpass vet vi at TV-stasjonen fra Luxembourg ikke hadde råd til å ta med seg de to dommerne man skulle stille med og bad derfor sveitsisk TV om å finne to dommere for dem.

Kanskje ikke så rart at den første seieren gikk til Sveits med to «hjemmedommere» på plass.

Påfølgende år i Tyskland var det avstemming der en scenearbeider kom inn med telefoner, bord og stoler slik at programlederen og hennes assistent kunne ringe rundt til juryene rundt omkring i Europa.

Dette var bare 12 år etter den andre verdenskrig var over og programlederes fortvilte forsøk på å få noen av talspersonene til å snakke tysk var fånyttes.

Tidenes største stemmeskandale stod faktisk Norge for. Tilbake i 1963 var reglene for hvordan stemmene skulle telles sammen endret og når det var tid for Norge å stemme var de ikke ferdig med å telle og kom men et foreløpig resultat og beskjed om at de skulle komme tilbake mot slutten av avstemmingen.

Det gjorde de og da var de norske stemmene endret. Det førte til at Sveits som ledet ble forbigått av Danmark og vi fikk dermed den første nordiske seieren. Og reaksjoner hos publikum i salen som mente dette var nabostemming de luxe.

Og nabostemming er bortimot et begrep i vår verden. Hvor mange 12-poengere har vi bare rett og slett vist hvor skulle hen når vi viste hvilket land som stemte der og da. Noe skyldes nok sammenfallende musikk-kultur og noe skyldes ivrig bruk av muligheten for å avgi telefonstemmer.

Det er også en kjensgjerning at det landet Norge har gitt flest stemmer er Sverige. Så altfor mye klaging på nabostemmer skal man kanskje holde seg for god til.

Hvordan avstemmingen i semifinalen har gått får vi heldigvis ikke vite før etter at finalen er over. Kun tilbake i 2004, det første året man hadde semifinalen ble det avslørt i semifinalen.

Og jeg tror at EBU i samme sekund som dette resultatet ble vist skjønte at det var en tabbe. For mye av spenning foran finalen forsvant som dugg for solen. Heldigvis lærer man av og til av tabber man gjør.

Dagens system med å gi ti land poeng fra 12 nedover til 1 utenom summen 11 og 9 kom i 1975. Og de endringene som har blitt gjort de 3 siste årene er genial etter min mening. Har holdes spenningen på topp helt til «the bitter end».

For man kommer ikke unna det faktum at avstemming vi var vitne til tilbake i 2009 da Alexander Rybak var sannelig gøy, men spenningsmessig rimelig kjedelig.

Men, skal man finne et høydepunkt fra avstemmingshistorien må vi tilbake til 1981. Da programlederen kalte opp den jugoslaviske stemme-oppleseren og spurte «May I have you votes please» var svaret ganske enkelt «I don’t have it».

Damen fra Jugoslavia hadde rett og slett ikke fått arket med stemme når hun skulle lese dem opp. Heldigvis var de rett rundt hjørnet så alt gikk i orden til slutt, men et minneverdig øyeblikk var skapt.