Var alt bedre før - åpningsshow

Alt må jo begynne et sted så også med et Eurovision-show.

Og åpningssekvensen skal liksom sette tonen for resten av kvelden og fange publikum.

Spesielt i finalene er det en ganske så god vane å få et gjensyn med vedkommende som er medskyldig for at finalen er der han er.

Men, andre igjen velger å vise hva programlederen er god for musikalsk sett.

Vi husker vel alle når Åse Kleveland stemte i «Soon we will know who’ll be the best in the Eurovision Song Contest» med sin dype røst.

I skikkelig gode gamle dager måtte reglene forklares inngående og dette både på engelsk og fransk.

Og spesielt for mange var denne pratingen på fransk noe som de med øre for det franske språket mente hørtes mer ut som knoting en snakking.

I 1983 slengte programlederen i München Marlene Charell også tysk inn i denne miksen noe som førte til at showet for første gang varte over 3 timer.

I finalen i 2009 skulle Dima Bilan komme gående inn på scenen mens han liksom forserte diverse hindre, vel det største hindret ble å ta av seg jakken sin.

Aller helst vil vi vel at det skal brukes minst mulig tid fra vi hører Eurovision-hymnen til første låt begynner.

Skal jeg trekke frem ett spesielt åpningsshow kommer jeg ikke unna det fra finalen i Beograd i 2008.

Her valgte de å bruke Marija Serifovic som fikk synge sin vinnerlåt i en litt mer sprekere versjon enn den hun vant med året får.

Hun får er brud inn på scenen og brudebuketten tar Marija og kaster ut blant publikum.

Og hvem var den heldige publikummer som fikk tak i den. Jo ingen ringere enn undertegnede.

Og mer skal det altså ikke til for at akkurat dette åpningsshowet blir historisk i mine øyne.

Denne blomsterbuketten av plast har jeg forresten enda.