Var alt bedre før - høye toner

Vokal stemmeprakt kan kanskje ikke alle deltagere i Eurovision skryte av, men noen hederlige unntak bør man kanskje nevne.

Kravet til stemmeprakt var i grunn kanskje større i de gode gamle dagene.

Da var ikke alltid mikrofonen millimeter fra munnen og måtte ta i for å høres skikkelig i de tusen TV-hjem rundt omkring i Europa.

Tilbake i 1963 ser vi ikke engang mikrofonene, de hang åpenbart rett over hodet til de som sang skulle jeg tro og ikke en gang ser vi dem i bilde,

I begynnelsen var det kanskje ikke så mange vokalkrevende låten så var man en bra vokalist var det sangmessig en overkommelig oppgave.

Finlands bidrag i 1977, «Lapponia» sunget av Monica Aspelund hadde en skikkelig høy tone, men ikke den høyeste.

Den rekorden innehas av Maja Blagdan fra Kroatia som i 1996 nådde tonen Bb5 hvis det sier noen noe.

Rekorden for å ha holdt en tone lengst ble satt i 1992 da maltesiske Mary Spiteri, hele 13 sekunder holdt hun avslutningstonen

Men, skal men trekke frem en låt der stemmeprakten fikk lov til å utøves hele låten kommer man nesten ikke utenom den albanske låten fra 2012.

Rona Nishliu sin fremragende fremføring av «Suus» er en virkelig høydare når det gjelder vokale prestasjoner på en Grand Prix-scene.

Snakk om å vrenge ut av seg den musikalske sjelen sin slik hun gjør.

Jeg elsker det, men vet også at mange synes akkurat dette er forferdelig mye skrik og sørgelig lite ull.

Vel, dem om det, for meg er dette storslagent så det holdet og et vokale høydepunkt av dimensjoner.