Var alt bedre før - scener

En av de jobbene enhver vinnende TV-stasjon av Eurovision må begynne å jobbe med straks etter seieren er hvordan scenen skal se ut.

For en lekker scene er nesten som pynten på en kake, den kan vekke oppsikt på så mange måter.

Allerede tilbake i 1957 valgte den arrangerende TV-stasjon å ha forskjellig bakgrunn for de forskjellige bidragene.

Så med andre ord var de allerede da opptatt av slike ting og akkurat dette har utviklet seg med den tekniske utviklingen på TV-området.

Noen scener fortjener litt mer oppmerksomhet da.

Nora Brockstedt kunne fortelle at hun i 1960 stod på en rampe som var på hjul så "gulvet" gynget når hun rørte på seg.

Dette fordi artistene rett og slett skulle skyves ut av scenen for å gjøre plass til neste nummer så kjapt som mulig.

1963-finalen hadde ingen scene, hele showet foregikk i 2 TV-studioer, med sanger og orkester i ett og publikum, programleder og resultattavlen i ett annet.

Siden den gang har det bare utviklet seg, mer og mer ting skjer på scenen og det er vel i grund bare fantasien som setter grensen her.

2018-finalen var faktisk et bevist steg tilbake da LED-skjermer var en ting man bevist unnlot å ha med seg.

Ikke at det gjorde noe, mange artister ble da bevist på å ha med andre ting på scenen, eller som Norge valgte, en «tegnefilm» over direktesendingen.

Skal jeg trekke frem en scene som gjorde ekstra inntrykk på meg velger jeg med den fra finalen i Wien i 2015.

Tror vel det er måten de rammet inn scenen på som gjorde det akkurat det ekstra lille bedre enn mange av de andre scenene vi har sett og fokuset ble på artisten og ikke all teknikken.

Selv om den dette året så absolutt var tilstede i stort monn.

Og jeg velger det siste bidraget ut på scenen i den finalen for å vise dere scene og dere husker alle at det var det italienske bidraget.