Var alt bedre før - vakker sang

Av og til kommer det en perle av en låt som bare er så uendelig vakker at den faktisk setter følelser i spill hos lytteren.

Og i vår kjære konkurranse har det vært noen av disse.

Underlig nok er det også slik at det noen synes er betagende vakkert synes andre er drepende kjedelig.

Vel nok en gang, dem om det, oppfattelsen av noe vil alltid differensiere fra person til person.

Men, tilbake til det vakre, årets arrangørland Portugal vant når de endelig klarte å ta det vakreste fra sin kultur og presentere det på den rette måten.

Skal jeg kåre det vakreste norske bidraget er det lett å tenke på vinnerlåten vår fra 1995 «Nocturne».

Andre vakre bidrag som dukker opp hos meg er blant annet årets litauiske bidrag «When We’re Old».

Skal jeg tenke på en vakker sang fra de tidligere tider rinner det jugoslaviske bidraget fra 1967 meg i hu.

Lado Leskovar sang «Vse Roze Sveta» som betyr «All Verdens Blomster».

Det lyder jo vakkert bare det og det er en meget trist intensitet i låten som i det hele blir ganske så vakker.

Nå skal det sies at jeg er ganske så svak for melankolske låter generelt da.

Men nok melankoli, over til en skikkelig godbit av en vakker Grand Prix-sang.

Min absolutte favoritt sang som siste låt i den internasjonale finalen i 1991 i Roma.

Og det var arrangørlandet selv som fikk denne æren og det med artisten Peppino de Capri.

«Comme È Ddoce 'O Mare» sang han og det betyr «Hvor Vakkert Havet Er».

Og det må ha vært et vakkert stykke sjøstykke som inspirerte til en så vakker sang.

Det er bare en ting å gjøre, nyt denne vakre låten som gir meg masse deilig feriefølelse av å sitte på en uterestaurant i Italia med kjæresten og nyte en vakker havutsikt.