Alt var bedre før - favorittlåten

Jeg velger å avslutte dette tilbakeblikket med masse aspekter med vår høyst elskede konkurranse med favoritt-låten.

Med over 1500 låter å velge mellom er det litt av en utfordring å egentlig bestemme seg hva som er den ultimate favoritten.

For det er jo så mange genre som er representert og hver genre er i grunn bra til sitt bruk.

Den låten som egentlig meg hektet på Grand Prix tror jeg er Jahn Teigen’s «Mil Etter Mil».

Hadde live-opptak av låten på kassett og opptrådde som Jahn Teigen-imitator på klassefester i de hine hårde dager.

Tilbake på 70-tallet var Grand Prix i grunn det eneste programmet på TV med bare pop-musikk.

Så ikke rart man var sulteforet på slik musikk og det gjorde ingenting at det var musikk fra hele Europa.

Tidligere i denne serien har dere fått høre noen av mine favoritter.

På party-området heller jeg mot det israelske bidraget fra 1999.

Dramatisk-ballede-segmentet tar Albania 2012 seg av.

På det mer etniske segmentet lar jeg seieren gå til norske Secret Garden.

Typiske pop-låter-segment-seieren lar jeg få til Storbritannia 1994.

Og nå har jeg utelatt drøssevis med fantastisk flotte låter, men slik blir det bare.

Men, tvinges jeg til å kåre den ultimate favoritten skal vi helt tilbake til 1964, mitt fødselsår.

Første mann ut det årets var franske Hugues Aufrey som representerte Luxembourg.

Han fikk en 4.plass med låten «Dès Que Le Printemps Revient», som betyr «Så Snart Våren Kommer Igjen».

Det må ha vært en hard vinter, for det er intensiteten i fremføringen som gjør at den har det lille ekstra etter min mening.

Hugues er faktisk fortsatt aktiv som artist til tross for en alder på 89 år og han har bursdag på samme dag som meg.

Er det rart han synger min ultimate favoritt-låt?