Alt var bedre før i Norge - avstemminger

Ingenting er vel som er skikkelig spennende avstemming om hvem som skal representere Norge internasjonalt i Melodi Grand Prix.

Avstemming er alvorlige greier så i den første norske finalen satt jurymedlemmene bak en vegg og viste poengene sine gjennom ett hull i veggen.

Dette fordi man ikke ville at de forskjellige jurymedlemmene skulle påvirkes av hverandre.

Ett annet år bestod juryen av fem mannlige journalister og deres koner. Konene skulle da liksom være den alminnelige kvinnen i gata.

I 1976 bestod de 10 distriktsjuryene av 150 mennesker hver, og de skulle alle gi 1 poeng til sin favorittlåt.

Men, fra Bergen kom det «bare» til sammen 148 stemmer, så mye mulig at et par stykker rett og slett bare gikk hjem i protest.

Avstemming i den norske finalen i 1989 ble litt av ett baluba.

Da satt de 5 jurygruppene i salen og deres første jobb var å stemme frem tre låter til en superfinale.

Og da det viste seg at storfavoritten Jahn Teigen ikke fikk en av de tre plassene brøt det ut ett lite publikumsopprør i salen i Stavanger.

Publikum ropte eter Jahn Teigen og opprøret ble ikke forminsket av at herr Teigen himself kom ut og tok imot publikums hyllest.

Programlederen hadde sin store hyre med å fortsette sendingen.

Ett høydepunkt i norsk avstemmingshistorie må være opplesningen av poengene i 2009 finalen.

Knut Anders Sørum som leste opp stemme for Østlandet trodde han så feil på lappen han skulle lese opp fra.

Men, 378.934 var faktisk det stemmeantallet østlendingene hadde ringt inn til fordel for Alexander Rybak.

Men, skal man trekke frem ett høydepunkt fra avstemminger velger jeg meg 1992.

Lenge så du ut til at Tor Endresen skulle dra hjem seieren med sin «Radio Luxembourg».

Men, juryen i Oslo ville det annerledes og når Merethe Trøan fikk nemlig nesten dobbel så mange stemmer for «Visjoner» så brøt jubelen løs i Oslo Spektrum.

Og tilbake satt potte sure Tor Endresen-fans og mente at dette var ett Oslo-angrep mot Bergens store sønn.