Alt var bedre før i Norge - hits

Det å vinne den norske Grand Prix-finalen og dermed få dra til den internasjonale finalen må være en skikkelig boost for enhver artist.

Men, artister lever ikke av TV-opptredener, de må faktisk selge den musikken de synger for å tjene penger.

Og inntjeningsevnen til norske Grand Prix-låter har vel vært så som så.

Mange av vinnerne har ikke vært i nærheten av å komme på salgslistene, men noen hederlige unntak har det dog vært.

Allerede vår første låt, «Voi Voi» fikk 9 uker på VG-lista med en 5 plass som beste plassering.

Nora Brockstedt hadde en enda større hit med «Æille Så Ner Som A Ingebjørg» klatret helt opp på 2.plass.

Og den sangen var sendt inn til MGP-1962 uten å komme med, en aldri så liten skandale det.

Det er faktisk bare 8 vinnerlåter som har gått helt til topps på VG-lista.

Her er Alexander Rybak’s vinnerlåt fra 2009 i en klasse for seg selv med 10 uker på førsteplassen.

Nestemann på denne listen er Jahn Teigens «Mil Etter Mil» som fikk 5 uker på førsteplassen.

Vår første vinner Bobbysocks gjorde det ikke spesielt bra og fikk kun en uke på førsteplassen.

Men, for de som vinner må det vel være enda mer irriterende salgsmessig sett at noen de slo i finalen har en større suksess på listene.

Tilbake i 2010 fikk Didrik Solli-Tangen æren av å representere Norge internasjonalt, men på listene herjet en annen kar.

Bjørn Johan Muri sang «Yes Man» og norske platekjøpere sa ja takk til det og låten fikk hele 6 uker på toppen av listene.

Hvorvidt låten kunne gjort det bra ute på Telenor Arena er at annet spørsmål.

Men, skal det trekkes frem en låt som det virkelig er mega-synd ikke fikk reist utenlands må det være låten til Wenche Myhre fra 1964.

«La Meg Være Ung» ble en mega-hit og ville vært en moderne revolusjon i den internasjonale finalen i København det året hadde den fått dra dit.

Men, slik ble det altså ikke, men låten er og blir en klassiker av de helt store.