Hvem blir årets fan-wank?

Sånn en dag før avreise til Tel Aviv slenger jeg ut er betimelig spørsmål.

Hvem blir årets fan-wank?

For de av dere som ikke helt skjønner hva fan-wank betyr skal jeg forklare det.

Fan-wank er et bidrag som er veldig populært blant fansen, men resultatmessig går låter ganske så mye på trynet når det endelige resultatet er klart.

La meg fortelle om noen låter som faller inn i denne kategorien.

Først ut den låten jeg har lagt ut video av, den estiske låten fra 2017 «Verona».

Koit Toome og Laura gjorde det veldig bra både i OGAE-avstemmingen og på bettingen og en finaleplass var det liten tvil om at de skulle oppnå.

Men, på scenen var det nesten kjemisk fritt for kjemi mellom de to artistene så når stemmene ble lest opp satt de slukøret tilbake i green-room mens ti andre land løp jublende opp på scenen for å feire finaleplassen sin.

I fjor vil jeg vil påstå at finske Saara Aalto vinner denne litt tvilsomme tittelen.

OGAE-avstemmingen gav henne en fremragende 3.plass mens betting-selskapene hadde henne på en respektabel 13.plass.

Finalen ble riktignok nådd, men kun med en tiendeplass i sin semifinale og i finalen var det vel ikke mange som hadde trodd at Saara skulle innta nest-siste-plassen.

En fremføring som ble litt vel overdreven gjorde nok at ikke mange ble særlig imponert over det frøken Aalto gjorde.

Hvem er det så av årets artister som kan bli sittende med denne svarteperen fan-wank-tittelen tross alt er.

Før jeg nevner mine tre kandidater som har det til felles at de er topp-10 både på bettingen og hos OGAE-avstemmingen må jeg si at jeg virkelig håper at ingen av disse tre låtene ryker ut at sin semifinale og at de alle gjør mine spådommer til skamme.

Men, jeg skal altså forsøke å ta av med Eurovision-fan-hatten jeg har på meg og være en mer alminnelig TV-seer som skal stemme.

Først ut er sveitsiske Luca Hänni.

Smak litt på ordet «Sveitsisk latino-pop», det er nesten som wienerpølse med vaniljesaus.

Totalt rart og man lurer jo virkelig på om det kan fungere på noen som helst måte.

Vi husker vel semifinalen fra 2007 der Norge og Portugal stilte med passe like latino-låter.

Hvem kom best ut, jo Portugal som i grund hadde en mer overbevisende fremføring av denne typen låter.

Luca må overbevise at selv sveitsiske fjell-bønder har skjulte latino-gener på så mange måter og det er jo lov til å håpe.

Andre ut er islandske Hatari.

En ting er at låten er av det tøffe slaget, de vokale krumspringene vi tilbys vil muligens skremme mer enn behage den gemene hop.

Og kostymene vil vel gi mange assosiasjoner til diverse aktiviteter de fleste av oss holder skjult for andre.

Dog er nok den største utfordringen for denne låten semifinalen på tirsdag.

Jeg frykter litt at de som kunne finne på å stemme på denne låten ikke «møter opp» på tirsdagskvelden og stemmer.

Og da kan man gå på samme smellen som det finske bidraget fra 2015 sunget av gruppen Pertti Kurikan Nimipäivät.

De lå omtrent på samme nivå som årets islandske bidrag på bettingen før øvingene startet, men de deres semifinale var over satt de slukøret tilbake i green-room.

Så faren for at våre islandske venner går på sin femte semifinale-smell på rad er absolutt til stede.

Tredje land ut er vår egne representanter KEiiNO.

Er mannen blitt helt gal lurer dere kanskje på, men jeg vil bare utbrodere noen synspunkter som kan tale mot Norges sak.

I den norske finalen er vel de fleste enig i at fremføringen hadde et ganske så stort forbedrings-potensiale.

Og det internasjonale juryen var vel egentlig en smule lunken mot «Spirit In The Sky».

Nå er det en gang slik at de menneskene som satt i de internasjonale juryen hadde en slik sammensetning at de meget godt kunne blitt valgt ut til å være den profesjonelle juryen i sitt hjemland.

Med andre ord, så er det litt spennende hvordan juryene vil bedømme vår låt.

En annen ting er det faktum at denne låten er vel en av de mest erke-typiske Grand Prix-låtene i år.

Hadde man lagd en ti-punkts liste over elementer en typisk Grand Prix-låt må ha i seg sett med Grand Prix-fans-øyne hadde vel KEiiNO sin låt fått mange kryss.

Og det kan være både en fordel, men slike låter kan av og til bikke over og bli for kalkulert og litt for uoriginal.

Nå er vi lovd at det er gjort mange endringer på showet og mitt største ønske er at den kraften som ligger i låten kommer godt nok frem i fremføringen.

Får de til det har vi kommet langt og finaleplassen vil være mye sikrere.

I morgen setter jeg kursen for Tel Aviv, første øving begynner klokken 10:00 lokal tid på lørdag 4.mai.

Norge har sin første øvelse 14.20 lokal tid på tirsdag 7.mai, det burde være 13.20 norsk tid.

Og etter å ha sett den øvingen håper jeg på at jeg kan angre dypt på alt jeg har skrevet i denne artikkelen om KEiiNO og fjerne dem fra denne fan-wank-spådomslisten min.