Da var man på plass

Og hvilket bedre bevis er vel ikke bilde av det aller helligste - akkrediterings-kortet.

For første gang siden jeg trådde inn i dette sirkuset har de i år slengt inn er flagg og jeg har blitt en del av Team Norway.

Og det er et team jeg er veldig stolt av å tilhøre, uansett hvordan det måtte gå.

Heldigvis fløy jeg hit med Austrian Airlines så da kunne man la det nå avsluttede streiken i SAS gå sin gang uten at den kunne forpurre reiseplanene.

Underlig nok, vel fremme på flyplassen i Tel Aviv var det ingenting jeg så som skulle tilsi at Europa-mesterskapet i pop-musikk skal avholdes der om to uker.

Drosjesjåføren spurte hvorfor jeg var der og jeg sa jeg skulle på Eurovision.

"Når kommer artistene da?", spurte han og jeg svarte "Fra i dag av, de begynner å øve fra i morgen av".

"Er det mulig" svarte han forundret, "De sa på TV at alt ikke var klart enda".

Og det er vel litt det inntrykket jeg har etter noen timer her.

Vel fremme på hotellet spurte jeg resepsjonisten hvor langt det var å gå til hallen og fikk vite det burde være 20-30 minutter å gå.

Så jeg gikk og med litt omvei og sjekke-veien-stopp brukte jeg 45 minutter, så en grei gåtur jeg skal ta noen ganger.

Ved inngangen til det store området hvor alt foregår spurte jeg en vakt om han viste hvor akkrediteringskontoret for Eurovision var.

Han ante ikke at det var Eurovision og langt mindre hvor det skulle være, men heldigvis stod det en tegning av hallen på det kartet jeg hadde så jeg fikk bekreftet at jeg måte gå inn på området.

Heldigvis fant jeg stedet jeg skulle til ganske fort og som dere ser er jeg nå den lykkelige eieren av adgangskort nummer 27 til Eurovision.

Vel, egentlig 28 da jeg har to fra Oslo da jeg måtte ha eget kort den kvelden jeg var gjest i green-room under den første semifinalen det året.

Men, tenke seg til, vakta ved inngangen til området var lykkelig uvitende, vel mer lykkelig ignorant til det faktum at det området han liksom skal vokte er MGP-fansen hellige gral de to neste ukene.

Ellers er det sabbat her og så og si alt er stengt. Heldigvis har hotellet jeg bor på en slags kafe så jeg får meg middagsmat i dag også.

Uansett, i morgen er kjøret i gang og det er favoritten til den norske Grand Prix-klubben kypriotiske Tamta som skal være energisk og på allerede 10:00 lokal tid (09:00 norsk tid).

Om hun fikser akkurat det vil tiden vise.