Hvem skal hoppe etter KEiiNO?

Det er vel ingen tvil om at KEiiNO gjorde 2019 til en av bedre årgangene av Eurovision Song Contest sett med norske øyne.

Og det er vel liten tvil om at utrykket «Hoppe etter Wirkola» kommer til sin rett nå.

Bare dager før de første artistene og låtene blir kjent har de som har tilbrakt årets julehøytid med å vente på at MGP-hemmeligheten snart kan bli avslørt litt av en oppgave i vente hvis de skal toppe 2019-resultatet.

Skal man være såpass frempå at man skal gi ett godt råd til de vordene MGP-deltakerne så er det være å lære av den jobben KEiiNO gjorde i oppkjøringen før den internasjonale finalen.

De gikk inn for oppgave 100% og fikk ganske så godt betalt det og historien viser at det hjelper å gå inn for oppgaven.

La oss se litt tilbake på den nære Grand Prix-historien.

Tilbake i 2014 reiste Carl Espen på noen av forhåndsarrangementene og det betalte seg. Han fikk verdifull erfaring i å opptre på scenen så det var en stødig kar som sang låten sin frem til en 8.plass i København.

Året etter skjedde det samme, Mørland & Debrah Scarlett promoterte seg godt før de dro til Wien og fikk en 8.plass som takk for innsatsen.

Året etter var det planer for Agnete å drive med promotering før nesen ble satt for Stockholm. Av naturlige årsaker skjedde ikke det og vi husker alle at opplevelsen endte i semifinalen. Det hadde den kanskje gjort selv med promotering, men akkurat den saken får vi aldri svar på.

Over i 2017 var gutta i JOWST med på alt av promotering og nok en gang betalte dette seg med en flott 10.plass.

Det er mye mulig at Alexander Rybak hadde store planer om å gjenta suksessen fra 2009 da han stilte opp på nytt i 2018 i Lisboa. Men, verden forandrer seg og det holdt ikke med et godt «gammelt» rykte. Riktignok vant han sin semifinale, men de som stemte der hadde nok en «one night stand» stemmemessig for de fleste fant seg «ny» kjæreste på lørdagskvelden. Noe 15.plassen vel er ett slags bevis på.

Endelig er vi fremme i 2019 og fra første stund var det klart at hvis KEiiNO skulle få æren av det norske folk til å synge for oss i Tel Aviv ville de gå inn for oppgaven med største alvorlighet. Og det er vel meget liten tvil om at det gjorde akkurat det. Man kan jo bare tenke seg hvordan de tre i KEiiNO følte det når de fikk alle de publikumsstemme de fikk i finalen. Så vel fortjent. Og hadde det ikke vært for profesjonelle juryer som underlig nok kunne styre sin begeistring for vår låt kunne dette blir tiårets beste plassering. Ikke at en 6.plass er noe å skjemmes over.

Med andre ord, sett i lys av hvilke typer låter som har gjort det bra de siste årene er det ikke typen låt som teller mest. Det er innsatsen og hvordan man fremfører låten som teller mest. Og da må man gå inn for saken 100%.

Jeg håper at de artistene som snart skal avsløres innehar de samme egenskapene som Tom Hugo, Alexandra og Fred viste at de hadde.

Da har jeg allerede stor tro på et bra Grand Prix-år for Norge i 2020.

Og for å vise en kvalitet bra Grand Prix-låt må ha er det på sin plass å vise gitar-versjonen av «Spirit In The Sky». Den funker også så det holder nemlig.