Uplassert, men fortsatt bra - 2015

Del-finalene var sendt på langvarig asyl, men som ett slags plaster på såret fikk vi 11 låter i en finale.

Det har ikke skjedd verken før eller tidligere så vidt jeg husker.

En ganske så broket gjeng med artister var det vi fikk servert på årets buffet-bord.

Her var det velkjente retter med Tor Endresen og Bettan og mer folkelig mat som pizza fra partygutta Staysman og Lazz.

Erlend Bratland kjempet lenge om seieren, men det var en annen låt som lam-slo det norske folk mer.

Bortimot helt ukjente Kjetil Mørland og Debrah Scarlett viste seg å være den perfekte duo.

«A Monster Like Me» vant en knepen seier, men sett i ettertid var dette nok det beste valget for å representere oss internasjonalt.

Der fikk vi vår tredje topp-ti-plassering på rad med åttende plass denne gang.

Skulle jeg sendt noen som ble uplassert dette året faller valget på Karin Park.

En av komponistene av udødelige «I Feed You My Love» prøvde seg på egen hånd med en låt med masse egenart.

Absolutt verdt en ny lytt.