70-tallet var på mange måter gullalderen for vår elskede konkurranse.
Nesten alle vinnerne ble store hit i hele Europa, så da var det ikke rart at mange artister gjerne ville prøve sjansen sin i denne konkurransen.
I Sverige var det en driftig kar ved navn Stikkan Anderson som så potensiale i fire artister som til alt overmål var to par også.
De prøvde lykke i Melodifestivalen først i 1973, vant ikke den, men vant publikum da deres låt da «Ring Ring» ble en stor hit.
Men, for noen er alle gode ting to, de prøvde igjen i 1974 men noe så oppsiktsvekkende som en sang om et åsted for en krig.
«Waterloo» er et sted i Belgia og i slaget som fant sted i 1815 døde over 40.000 mennesker.
Noen syntes der var forkastelig å lage en slager-låt ut av en slik menneskelig tragedie, men sangen handlet vel egentlig ikke om krig.
Den handlet vel om at bli overvunnet av kjærlighet og det er jo ikke ett ukjent tema i akkurat denne sangkonkurransen.
Det som hendte etter seieren til ABBA i Brighton er vel i grund ønskedrømmen til alle som senere har vunnet denne konkurransen.
Med unntak av Celine Dion er det vel ingen andre vinneren som har fått pop-verdens-herredømme i «premie» etter at de vant.
I Norge tok vi mot ABBA med vidåpne øyne, gruppen var tross alt 25% norsk med norskfødte Anni Frid Lyngstad.
Hele 22 uker lå låten på listene og av disse tronet de 7 uker helt på toppen.
Nyeste kommentarer
Det var Ilse de Lange som stod bak vinnerbidraget fra 2019. Hun introduserte Duncan Laurence for utvelgelseskomiteen.
Vel, ligner for mye på "Shallow" for min smak
Den desidert beste låta ble fremført av en italiener i pausen før resultatene kom. Det sier litt
Helt enig👍