Slik skulle 9.mai vært

Da skulle altså dagen der man hadde vært en uke i Rotterdam kommet om man skulle sånn omtrent vært halvveis og på bildet ser dere hotellet jeg skulle ha bodd på.

Øvelsesmessig skulle vi sett de siste landene i semifinale 2 øve slik at alle landene som skulle kjempe om 20 finaleplasser nå skulle ha hatt sin siste øvelse.

Da hadde det også vært på tide å ta en reell vurdering om hvem hvilke 20 land som ville ha måtte belage seg på å jobbe overtid neste helg.

Jeg ville vel uansett følt meg ganske så sikker på at en norske jente med navn Ulrikke nok ikke hadde fått dra hjem for å feire 17.mai i Norge.

Men, det øving er øving, direktesending er en helt annen lek.

Og med det faktum at man har en jury-finale og en TV-sendt finale må man være 100% skjerpet to kvelder på rad.

Det er det faktisk ikke alle artistene som klarer.

Ellers på denne lørdagen, hadde man fulgt samme timeplan som i fjor hadde vi vært ferdig såpass tidlig at man kanskje hadde fått litt tid til å sjekke ut Rotterdam by.

En annen ting som kanskje hadde skjedd i dag er den nordiske festen.

Den er alltid litt eksklusiv da de nordiske delegasjonene helst bare vil slippe inn folk fra de nordiske landene.

Litt ESC-apartheid kan man si, men så lenge som man er «innenfor» klager man ikke på det.

Dette er en litt avslappet fest der man går rundt og prater med de forskjellige nordiske artistene.

Av og til har artistene fra de baltiske landene «sneket» seg inn og vært «kvasi-nordiske».

Kvelden med nordisk fest ender som oftest med at artistene synger låten sin og er vi ekstra heldig gjør de noe sammen.

Med andre ord en riktig så fin lørdagskveld kunne dette ha blitt.