Slik skulle 11.mai vært

Endelig, endelig, endelig skulle vi vært inne i selve finale-uken.

Alt som det skulle øves på burde nå være i boksen og som artist skulle man bare nå glede seg til å gjøre den virkelige jobben.

For de 17 landene i første semifinale betyr det i dag og som alle vet Ulrikke ville vært en av dem.

Siden dette er første dag uten at noe skjer før på ettermiddagen har jeg alltid brukt denne dagen til å hoppe litt ut av ESC-sirkuset og vært litt turist.

Og siden jeg aldri hadde vært i denne byen før hadde jeg nok måtte finne ut av hva som var verdt å se i denne byen.

Man kunne jo ha håpet at været var bra siden man nå endelig var sluppet ut i friluft etter en uke inne på ett pressesenter.

Nå høres det nesten om som man har vært i fengsel, men nei, dette er helt frivillig og veldig morsomt.

Det å være på en internasjonal finale med akkreditering er som å stige inn i en boble, en morsom og kul boble.

Nok om det, etter en smule turist-aktiviteter er det tilbake til alvoret.

På tidlig ettermiddag starter den første gjennomkjøringen av semifinale 1.

Endelig får vi se alle låtene etter hverandre og vi får også det første inntrykket av årets programledere.

Hvordan Chantal, Jan og Edsilia hadde klart den jobben får vi altså ikke vite, med mindre de får jobben til neste år da.

Uansett, første øvelse er alltid slik at manuset ikke helt sitter og de som leder showet er naturlig nok ikke helt samkjørte enda.

Som oftest er ikke de som er teknisk involvert i showet det heller.

Ofte blir det noen ufrivillige stopper i denne første øvelsen, men vi se TV-tittere får ett godt innblikk i hvordan sendingen blir.

Så klokken 21:00 ville den såkalte juryfinalen starter, denne sendingen tapes slik at den kan brukes som back-up i tilfelle noe går galt i selve live-sendingen.

Og enda viktigere i de deltagende landene + i denne semifinalens tilfelle i Tyskland, Italia og Nederland hadde den profesjonelle juryen sitter og sett på.

Disse jurymedlemmene hadde så rangert låtene, forhåpentligvis i rett rekkefølge og halvparten av neste kvelds poengfangst hadde vært klar.

Dette er jo artistene smertelig klar over så nervene hadde nok vært sånn rimelig i høyspenn.

Selv hadde jeg nok blogget om hva jeg syntes om låtene + helt sikker hatt live-sending på Facebook slik at fansen hjemme kunne følge med.

Føler meg vel ganske sikker på at Ulrikke hadde hatt en fin dag på jobben i dag og jeg kunne gått i sengs vel vitende om at Norge nok hadde kommet seg til finale i år.