Slik skulle 17.mai vært

Å ikke få feire 17 hjemme i Norge har etter hvert blitt en vane for meg, dog kan man jo være norsk i klesstilen på en slik dag.

Og det hadde også vært andre gang jeg reiste hjem på 17.mai.

Forrige gang var i 2009 og da var man jo i seiersrus etter vår seier.

Er vel ikke like sikker på at den rusen hadde vært like til stede i år.

Dog, rusen over en bra plassering er også en fin rus.

Uansett, personlig så drar jeg heller på internasjonal finale enn å arrangere den selv.

Nok om det, etter over 2 uker i Eurovision-boblen er det alltid kjekt å komme hjem igjen.

For mye av det gode er for mye det også.

Faktisk er man litt lei hele greia når det hele er over.

Men, fremst av alt er man lykkelig over å ha fått være med på dette eventyret nok en gang.

På flyplassen på vei hjem hadde man garantert truffet noen av årets deltagere.

I fjor fløy jeg hjem sammen med den svenske representantene, i år med direkteflight spørs det vel om Ulrikke hadde tatt et så tidlig fly som jeg hadde planlagt jeg.

Med andre ord, min fiktive reise til Rotterdam er nå over.

Og i går fikk vi endelig vite at vi skal dit neste år også.