MGP - 60 deilige år - 1961

Etter en pangstart internasjonalt gikk man på med freidig mot.

Omtrent samme antall låter ble sendt inn og denne gangen klarte man seg uten semifinale og hadde i stedet en finale med kun 5 låter.

Men, som man så ofte har gjort senere, allerede dette året skulte man mot svenskene.

Der fremførte de låtene to ganger med henholdsvis lite og stort orkester.

Dette for å fremheve låten og ikke som nå til dags der artisten får nesten all oppmerksomheten.

Samme låt hadde dermed 2 forskjellige vokalister og av og til også ganske så forskjellig arrangement.

Mens folket bare var representert med 2 av 12 jurymedlemmer første året var det nå lik fordeling mellom profesjonelle og såkalte leg-folk.

De profesjonelle var mannlige musikkjournalister mens de vanlige bestod av alt fra en Miss Norway-vinner til en industriskoleelev.

Disse 10 eidsvorne menneskene fant til slutt ut etter å ha hørt låtene 2 ganger at det var melodien «Sommer I Palma» som skulle få seg en tur til Cannes.

Den franske riviera-byen skulle nemlig være åsted for årets musikalske høydepunkt.

Hvor språkmektig tekstforfatteren Egil Hagen er vites ikke, men man må undre.

Til tross for at det synges om den spanske byen Palma som jeg skulle anta er hovedstaden på Mallorca kan teksten forvirre grundig.

Riktignok er det slengt inn noen spanske ord, men mest av alt er det franske ord som gir denne låten ett internasjonalt touch.

Tekstforfatteren selv sa at det ikke var så viktig å stille krav til logikk i en tekst bare den innhold harmoni.

Nå er det meget mulig at det ble tenkt at man kunne ha bedre sjanser i en internasjonal finale hvis internasjonalt kjente ord ble brukt.

Siden NRK på denne tiden var veldig opptatt av at melodien skulle ha fullt fokus bestemte man ikke artisten før etter at vinnerlåten var kåret.

Mange mente at Grynet Molvig som var både ung og pen, synger godt, fotograferer godt, og smiler pent ifølge avisene.

Andre mente at Per Asplin som sang låten med lite orkester måtte få dra, men våren i Cannes ble det altså Nora Brockstedt som fikk oppleve.

Der stilte hun med blondt hår, det sies at hun ville skille seg ut fra årets før slik at ikke det europeiske TV-publikummet skulle tro vi bare hadde en sangerinne i Norge.

Ellers var pressen etter at MGP kun så vidt hadde fylt ett år klare med slakteknivene.

Dårlige låter, feil låt som vant og så videre, den møllen har jammen snurret godt siden.

Bråk ble det også de NRK egentlig hadde tenkt å ha 8 låter i en finale, men endret mening og i stede gikk ned til 5 låter som ble presentert 2 ganger.

Okkesom, 3 komponister mente man ble snytt for sjansen å få fremført sin melodi i beste sendetid, så MGP og skandaler har vært venner lenge som dere skjønner.

Vel fremme i den internasjonale finalen fikk Nora en hederlig 7 plass, mest takket være det faktum at halvparten av den belgiske juryen likte låten hennes så godt.

Likte låten gjorde også dette årets vinner Jean Claude Pascal og påfølgende års vinner Isabelle Aubret som begge sang inn franske versjoner av vår låt.

Dette årets franskoverdose avsluttes med det faktum at de norske stemmene også ble lest opp på fransk for første og til nå siste gang.