MGP - 60 deilige år - 1964

Nesten hvert år komme påstanden om at feil låt vant.

Første gang denne debatten virkelig tok av var dette året.

Grunnen til det var Wenche Myhre og hennes låt «La Meg Være Ung».

Det sies at juryen ble stresset til å stemme før tiden så de ikke fikk med seg fremføringen til Wenche med stort orkester.

Litt underlig den unnskyldningen siden hennes fremføring var nest sist låt ut.

Tja, det kan vel hende at denne låten rett og slett var en smule for moderne for juryen som bestod av journalister og deres koner.

Det ble en tett avstemming så årets største norske hit var bare 4 poeng bak vinnerlåten.

Innimellom der kom en god gammeldags vals fremført av Elisabeth Grannemann.

Med andre ord veldig mye mer tradisjonsrik musikk en denne nye popmusikken frøken Myhre hadde dratt til gårds.

Med kun ett poengs overvekt var det artisten Arne Bendiksen som skulle hindre komponisten Arne Bendiksen å ta sin første seier.

Tilbake i de dager var hemmeligholdet av hvem som var komponist meget strengt.

Så Arne Bendiksen skjønte ikke at han var med som komponist før han kom på prøvene for å fremføre den låten han hadde blitt bedt om å synge.

Da syntes han det var for sent å trekke seg så han lot det stå til.

Selv mente han at det The Cannons som fremførte «La Meg Være Ung» sammen med Odd Børre ikke var spesielt notekyndige, han kjente knapt nok låten sin igjen.

Uansett, herr Bendiksen dro den korte turen til København og Tivoli for å representere Norge.

Der fikk han en respektabel 8.plass og han var faktisk best likt av den danske juryen.

MGP-karrieren til Arne Bendiksen var nå i gang og den skulle virkelig spiralisere seg gjennom resten av 60-tallet.