MGP - 60 deilige år - 1966

Fjorårets forsøk med post-stemmer ble med det ene forsøket, men at vanlige mennesker skulle få bestemme ble fulgt opp.

Dog fikk Ola Nordmann og Kari Nordkvinne ikke all makten.

Nei i hver av de ti juryene spredt omkring i ti byer hadde 3 fagfolk og bare 2 vanlige mennesker.

Kanskje det dårlige resultatet internasjonalt foregående år gjorde at NRK ville ha faglig tyngde i utvelgelsen av den norske låten.

Dette året hadde Arne Bendiksen fått blod på tann og hadde med tre låter i finalen.

I følge han selv, de tre låtene han hadde komponert i 1965, han angret nesten på at han ikke lagde flere låter ifølge ham selv.

Vant med en ganske så overlegen seier gjorde «Intet Er Nytt Under Solen».

Fremført av Åse Kleveland med lite orkester og av Grynet Molvig med stort orkester.

Dette til tross, det var frøken Kleveland som ble sendt til den internasjonale finalen.

Hovedårsaken til dette skal være at NRK mente at Åse som allerede var en smule kjent i fransktalende land allerede burde ha best sjanse til ett godt resultat.

Nå skal det sies at Grynet Molvig allerede hadde ett annet oppdrag den dagen den internasjonale finalen ble avholdt i Luxembourg.

Suksess ble det i den internasjonale finalen, tredjeplassen vi fikk skulle det ta nesten 20 år før ble slått.

Riktignok fikk Åse ikke noen stemmer fra fransktalende land, mest populær var hun faktisk i Italia.

Dette året ble resultatet i konkurransen veldig påvirket av nabostemming, såpass mye at publikum måtte ty til oppgitt latter og buing.

Vi ble slått av våre naboer Sverige med kun ett poeng og så hadde den norske juryen vært litt mindre raus hadde vi slått dem.

Uansett jeg husker 1966 best av en annen årsak, min absolutt MGP-låt favoritt var med det året.

Sisteplass til tross, versjonen med lite orkester av «Vims» sunget av Anita Thallaug er en lykkepille av dimensjoner for meg.